Nytt om GMO 2/2020,  29.02.20

Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprettet av Nettverk for GMO-fri mat og fôr. Nyheter vil bli samlet opp og sendt ut etter hvert. Tips om nyheter mottas med takk, helst i form av lenke. Send til nyhetsbrev@gmonettverket.no
Forfatter og ansvarlig redaktør: Sidsel Børresen

Saker denne gangen:

  1. Mattilsynet i USA: Genredigering av dyr må reguleres (2 oppslag)
  2. Dansk meierikonsern krever GMO-fritt fôr i melkeproduksjonen
  3. Kronikk om ny regulering av genredigerte GMO-er
  4. Grønn Ungdom vil åpne for GMO-mat i Norge
  5. Genredigering av potet på NMBU
  6. CRISPR-problem i forskning på mus
  7. Kan drapsmøll redde kålåkeren?
  8. Bioteknologidagen 2020

SAK 1

Det amerikanske mattilsynet mener at genredigerte dyr må reguleres. fda.gov 07.02.20
I en pressemelding den 07.02.20 tilrår det amerikanske mattilsynet (FDA) at genredigerte dyr må reguleres. FDA mener at genteknologi har stort potensiale både innen matproduksjon og i helsesammenheng. Men utviklingen må skje trygt og effektivt. FDA sier det slik: “It is paramount, however, that as we move forward, we maintain standards of safety and effectiveness”. Erfaringer viser at man til nå ikke har god nok kunnskap om utilsiktede effekter ved anvendelse på dyr, for eksempel i tilfellet med de hornløse kyrne. Der ble fremmed DNA utilsiktet integrert i dyrenes genom.
https://www.fda.gov/news-events/press-announcements/fda-expertise-advancing-understanding-intentional-genomic-alterations-animals?utm_campaign=020720_Statement_FDA%20Advances%20Understanding%20of%20Intentional%20Genomic%20Alterations&utm_medium=email&utm_source=Eloqua

FDAs krav om regulering av genredigerte dyr er berettiget. Biotech Salon 17.02.20
Artikkelen er skrevet av professor Belinda Martineau som er kjent for å ha vært med å utvikle den første genmodifiserte tomaten, men etter hvert også som kritiker av hvordan genmodifisering omtales og brukes. Med utgangspunkt i sakene med de hornløse kyrne og den genmodifiserte risen Golden Rice, skriver hun om behovet for regulering. Disse to anvendelsene er lansert som stjerneeksempler på genmodifisering, men i begge tilfeller har det dukket opp problemer i etterkant. Delvis fordi forskningen ikke har vært god nok, men også fordi man ikke har visst nok om utilsiktede konsekvenser av metodene. Hun konkluderer med at FDAs krav om regulering av genredigerte dyr er fullt berettiget.
https://biotechsalon.com/2020/02/17/in-light-of-big-mistakes-made-by-developers-of-poster-child-gmo-products-like-hornless-cattle-and-golden-rice-fda-is-justified-in-requiring-regulation/

SAK 2

All dansk melk fra Arla på GMO-fritt fôr fra 2021. Bondebladet 20.02.20
Meierigiganten Arla vil nå ha med seg absolutt alle danske melkebønder på en overgang til fôr som ikke er genmodifisert. Selskapet viser til at de slik kan etterkomme ønsker fra blant andre tyske kunder og forbrukere, og dermed sikre den danske melkeproduksjonen framover. «Det letter dessuten på kompleksiteten i produksjonen og logistikken i Danmark, og det sparer vi omkostninger på», uttaler sjefen for Arlas europeiske forretning, Peter Giørtz-Carlsen, til den danske landbruksavisen.
https://app.retriever-info.com/go-article/00311220200220306862047/1630706/monitor/search?md5=271f51980f213ccc62552950b9b6263b&timeStamp=1583092675000&account=73069

SAK 3

Kronikk om ny regulering av genredigering i Norge. Dagsavisen 12.02.20
Sigrid Bratlie, fagsjef for genteknologi i Norsk Landbrukssamvirke og prosjektmedlem i GENEinnovate, mener det haster med å ta grep for å få meislet ut en ny politikk når det gjelder regulering av genredigering. Hun viser til at det foregår en debatt i EU, og mener at Norge kan vise vei. I 2018 utarbeidet Bioteknologirådet et endringsforslag når det gjelder regulering av genredigerte GMO-er. I kronikken henvender Bratlie seg til klima-og miljøminister Sveinung Rotevatn, og ber han ta initiativ slik at forslaget fra rådet ikke blir liggende i skuffen. Hun mener også det er behov for en offentlig utredning av genteknologiloven i Norge. (Bratlie var inntil nylig seniorrågiver i Bioteknologirået. Red anm.)
https://www.retriever-info.com/go/?a=73069&d=05500620200212e487dd838b920f01b54e6a0403d8ca82&p=1630706&s=55006&sa=2013418&x=f168de5df21f6d427e41b996702f9130

SAK 4

Grønn Ungdom vil legalisere GMO-mat i Norge. Nationen 27.02.20 og Dagsnytt 18, 27.02.20
Grønn Ungdom mener at det av hensyn til klima er nødvendig å ta i bruk genmodifisering i matproduksjonen. Saken ble debattert i Dagsnytt 18 på NRK 27.02.20. «Tiden for GMO-motstand i klimabevegelsen må være forbi. Verden får flere munner å mette, samtidig som klimaet og naturen trenger en mer effektiv matproduksjon, og GMO kan være en del av løsningen på disse utfordringene», sier nasjonal talsperson Teodor Bruu. Birte Usland fra Bondelaget mener det er for mye usikkerhet knyttet til GMO, og at de aller fleste utfordringene landbruket står over for kan ikke løses med GMO. Aina Bartmann fra Nettverk for GMO-fri mat og fôr mener vi har for lite kunnskap om genmmodifiserte organismer, spesielt om hvordan de ulike GMO-ene vil kunne påvirke komplekse sammenhenger i naturen, og at vi hittil ikke har sett at GMO-er kan løse noen av de problemene Bruu viser til. Hun inviterer Grønn Ungdom til dialog.
Nedenfor finnes også lenke til innslaget på Dagsnytt 18. Innslaget finnes ca 42.30 min ut i programmet.
https://www.retriever-info.com/go/?a=73069&d=00958220200227307264381&p=1630706&s=9582&sa=2013418&x=304388657fa84889102b71dae66461ff

https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/202002/NNFA56022720/avspiller

SAK 5

Norsk forskning på genredigert potet. Norsk Landbruk 30.01.20
Potetsykdommen tørråte, som forårsakes av en sopp, er et stort problem i produksjon av poteter. I dag sprøytes potetavlinger mye, men det er få tilgjengelige midler som er effektive mot tørråte, og i fjor ble ett av de lovlige sprøytemidlene forbudt. Ved NMBU arbeider man nå med å bygge kompetanse på genredigering for å se om dette kan være en vei til å gjøre potet mer motstandsdyktig mot soppangrep i framtida. Man planlegger å arbeide med to mekanismer: 1: Sette inn resistensgen fra vill potet i Andesfjellen inn i matpotet, og 2: Slå ut potetens mottakelighetsgener. Men soppen kan mutere, så det vil hele tiden være et kappløp mellom planteforedlerne og mikroorganismene. Prosjektet er et samarbeid mellom flere norske forskningsinstitusjoner.
https://www.retriever-info.com/go/?a=73069&d=05525420200130244507&p=1630706&s=55254&sa=2013418&x=c876c7490ba864bffa7141cf150e9e0c

SAK 6

Problem med CRISPR i mus. The Scientist 19.02.20
Siden CRISR-Cas9 ble oppdaget og tatt i bruk har det blitt registrert en rekke utilsiktede (off-target) redigeringer i DNA-et. Forskere har arbeidet med å minimalisere slike effekter. Et forskerteam ved universitetet i Münster, Tyskland, rapporterer nå om høy forekomst av utilsiktede effekter når de satte genetisk materiale inn i muse-DNA ved hjelp av CRISPR. Overraskende fant de at 30 av nesten 50 dyr hadde flere kopier av den innsatte konstruksjonen, i stedet for bare én, som var hensikten. Forskerne mener at det er spesielt bekymringsfullt at disse endringene ikke kunne detekteres ved bruk av den vanligste laboratoriemetoden. En forsker ved Sanger Institute kommenterer funnet, og mener at de fleste erfarne forskere sannsynligvis er klar over disse problemene.
https://www.the-scientist.com/news-opinion/crispr-can-create-unwanted-duplications-during-knock-ins-67126

SAK 7

Genmodifiserte hann-møll i kampen mot møll-angrep på kål. NRK viten 05.02.20
Kålmøllen er en versting som truer avlinger over hele verden. Den elsker blant annet hodekål, kinakål og brokkoli. I samarbeid med biotekfirmaet Oxitec har britiske forskere nå utviklet en hannmøll med endrede gener som sørger for at ingen nye hunnmøll overlever etter klekking. Slike drapsmøll ble sluppet ut på et forsøksfelt full av kålvekster i USA i 2017. Det viste seg at halvparten av de genmodifiserte hannmøllene døde i hver generasjon. Det betyr at det dødelige genet forsvinner i løpet av noen generasjoner. For å holde møll-bestanden nede, blir det derfor nødvendig å fylle på med genmodifiserte hanner. I Norge har man vært restriktive med å bruke planter og dyr der forskere gått inn og endret genene. Sigrid Bratlie, som er fagsjef for genteknologi i Norsk Landbrukssamvirke, mener imidlertid at det etter hvert kan bli aktuelt å bruke genmodifisering for å bli kvitt skadeinsekter også i Norge. Hun sier at arbeidet til de britiske forskerne tyder på at metoden er trygg, siden genene som er satt inn i insektene dør ut med dem. Men at dette må dokumenteres godt. «Dersom modifisering av gener er trygt og nyttig, er det ikke noe i veien for at metoden blir godkjent av norske myndigheter», sier Bratlie.
https://www.nrk.no/viten/hannmoll-genmodifisert-til-a-ta-livet-av-hunnmoll-1.14887835

SAK 8

Bioteknologidagen 2020. bioteknologiradet.no 15.02.20
Arrangementet ble avholdt onsdag 12. februar kl 15-18 i Ingeniørenes hus i Oslo. Programmet spente over alle rådets arbeidsområder. Lenken nedenfor er til Bioteknologirådets hjemmeside. Der finnes både programoversikt og klikkbare lenker til videosnutter fra de forskjellige programinnslagene.
https://www.bioteknologiradet.no/2020/02/gikk-du-glipp-av-bioteknologidagen-2020-her-er-bilder-og-videoklipp/