Nytt om GMO 10 – 2020

Årets vinnere av nobelprisen i kjemi

I dette nyhetsbrevet kan du blant annet lese om Nobelprisen i kjemi, om norsk forskning på genredigering og om at Argentinas ønske om å ta i bruk genmodifisert hvete vekker uro blant bønder i Brasil.

 

 

Forfatter og ansvarlig redaktør: Sidsel Børresen

Saker denne gangen
1.            GMO-Nettverket i forslaget til statsbudsjett 2021
2.            Nobelprisen i kjemi til CRISPR-forskerne
3.            Kan CRISPR brukes mot gråskimmelsopp på jordbær?
4.            Kan CRISPR brukes i kampen mot lakselus?
5.            Kan CRISPR brukes mot svartelistede hageplanter?
6.            Effektivisering av fotosyntesen ved hjelp av genmodifisering
7.            Argentina åpner for dyrking av genmodifisert hvete – skepsis i Brasil
8.            Uro blant afrikanske bønder om Bill Gates-støttet prosjekt

SAK 1
GMO-Nettverket i forslaget til statsbudsjett 2021Regjeringen.no 07.10.20
I forslaget til budsjett for LMD (Landbruks-og matdepartementet) er GMO-Nettverket oppført med økonomisk støtte på samme nivå som i 2020.
https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2021/id2741050

SAK 2
Nobelprisen i kjemi til CRISPR-forskere. Aftenposten.no  08.10.20
De to forskerne Emmanuelle Charpentier og Jennifer Doudna har fått tildelt nobelprisen i kjemi for utvikling av genredigeringsverktøyet CRISPR. I Norge brukes CRISPR blant annet i det store forskningsprosjektet GeneInnovate, der landbruk og matproduksjon er sentrale områder. Etter tildelingen av prisen har det kommet artikler om flere andre konkrete bruksområder av CRISPR innen norsk forskning. De er omtalt i sakene 3, 4 og 5 nedenfor. Prosjektene er alle i en tidlig fase.
https://nogo.retriever-info.com/prod?a=73069&d=02000220201008622102&di=354131&p=1630706&s=20002&sa=2013418&tz=Europe%2FOslo&x=8f1acc8327ed162457ceac2cd3d3072d

SAK 3
Kan CRISPR brukes mot gråskimmelsopp på jordbær? Nibio 14.10.20
Forskere ved NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) har lykkes med å genredigere jordbær ved hjelp av CRISPR-teknologien. Jordbær har gener som gjør dem mottagelige for sykdom, og forskerne har brukt CRISPR til å slå ut (skru av) disse genene. I forsøkene har de brukt markjordbær, som er lettere å jobbe med enn kommersielle jordbær. De har nå 50-60 planter i godkjente vekstrom. Det er stor spenning knyttet til om de genredigerte bærene i praksis vil være mindre mottakelige for angrep fra gråskimmel, en sopp som gjør stor skade på jordbær, og som det i dag sprøytes mye mot. Ved å smitte de genredigerte plantene med gråskimmelsopp håper de å finne ut om de er blitt mer motstandsdyktige mot soppen. Svaret vil forhåpentligvis foreligge i løpet av 1-2 måneder. I en video smaker forskerne på bærene, som er hvite, men ifølge forskerne, smaker godt.
https://www.nibio.no/nyheter/nibio-har-laget-norges-forste-crispr-matplante

SAK 4
Kan CRISPR brukes i kampen mot lakselus? Nofima 23.10.20
Lakselus er et stort problem for oppdrettsnæringen, og man har i dag ingen god måte å bekjempe lusa på. Stillehavslaks viser seg å være mindre mottakelig for lakselus enn den atlantiske laksen. I et internasjonalt samarbeid vil forskere ved Nofima (norsk matforskningsinstitutt) nå prøve å finne ut om det er genetisk betinget at atlantisk laks er mer utsatt for lakselus enn stillehavslaksen. I dette arbeidet skal de bruke CRISPR. Det langsiktige målet er å endre atlanterhavslaksen ved å skru av eventuelle gener som gjør den mer mottakelig for luseangrep.
https://nofima.no/nyhet/2020/10/vil-bruke-styrken-til-stillehavslaksen-for-a-nedkjempe-lakselus/

SAK 5
Kan CRISPR brukes mot svartelistede hageplanter? Utemiljønytt 13.10.20
I Norge er det et sameie av 12 planteskoler som jobber med å utvikle og produsere busker, trær og andre hageplanter til hager og parkanlegg. Disse plantene er tilpasset norsk forhold, og selges i Norden merket som «E-planter». Men mange hageplanter kan spre seg i naturen og utgjøre en stor fare for det biologiske mangfoldet. Planteskolene vil nå løse dette problemet ved å utvikle planter som har sterile blomster eller frø som ikke er spiredyktige, slik at busker og trær holder seg innenfor hagegjerdet. For å få til dette, må plantenes gener endres. I et utviklingsprosjekt som er tildelt midler fra Forskningsrådet og Miljødirektoratet, vil man bruke genredigeringsteknologien CRISPR. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi).
https://www.utemiljonytt.no/nobelprisvinnende-teknologi-skal-stoppe-hageromlinger/

SAK 6
Effektivisering av fotosyntesen ved hjelp av genmodifisering. Norsk landbruk 08.10.20
Man skulle tro at fotosyntesen gjennom evolusjonen hadde utviklet seg til en finjustert og veldig effektiv prosess. Men ifølge forskere som har undersøkt fotosyntesens effektivitet er dette ikke tilfelle. I deres forsøk hadde plantene tilstrekkelig tilgang av næring og av andre nødvendige miljøfaktorer, slik at man kunne registrere hvordan plantenes vekst kun var et resultat av mengden sollys de kunne fange opp. Ved hjelp av genmodifisering har man så greid å lage planter som produserer 27% mer enn de ellers ville gjøre. Det har man fått til ved å sette inn et gen fra en alge. Foreløpig er dette gjort på cassava, bønner og ris. Plantene er allerede dyrket i det fri. Feltforsøkene har pågått i mange år, og pågår fortsatt. Studiene som ble publisert i høst, ble utført i 2016 og 2017 på forsøksfeltene til Universitetet i Illinois i USA.
https://nogo.retriever-info.com/prod?a=73069&d=05525420201008261577&di=354131&p=1630706&s=55254&sa=2013418&tz=Europe%2FOslo&x=e789c1d6374868b078c7ace0aea01005

SAK 7
Argentina åpner for dyrking av genmodifisert hvete – skepsis i Brasil. spglobal.com 14.10.20
Den genmodifiserte hveten, med navnet HB4, er utviklet av selskapet Bioceres. Selskapet sier at GM-hveten er mer motstandsdyktig mot tørke enn annen hvete, og at den kan øke produksjonen med opp til 20% i tørkerammede områder. HB4 er nå godkjent av argentinske myndigheter, og landet blir dermed det første som åpner for dyrking av GM-hvete. Argentina er verdens fjerde største eksportør av hvete, og 45% av eksporten går til nabolandet Brasil. Argentina ber nå Brasil om å godkjenne HB4 for dyrking. Dette har skapt stor diskusjon i Brasil, og viktige aktører mener at dyrking av GM-hvete vil påføre landbruket store ekstrakostnader fra utfordrende logistikk med å holde genmodifisert og ikke-genmodifisert hvete fra hverandre. Andre mener Argentina går for fort fram, og er redde for at dyrking av GM-hvete skal føre til tap av markedsandeler. Bondeorganisasjonene er bekymret.
https://www.spglobal.com/platts/en/market-insights/latest-news/agriculture/101420-brazils-abitrigo-warns-against-argentinas-gmo-wheat-adoption-some-skeptical-of-move

SAK 8
Uro blant afrikanske bønder om Bill Gates-støttet prosjekt. sustainable pulse 01.10.20
Artikkelen er en omfattende analyse av hvordan det afrikanske landbruket best kan møte framtidas utfordringer. I tillegg til klimaendringer må man nå også takle pandemiens konsekvenser. Bill og Melinda Gates foundation ga sist uke nye 10 mill $ til en kampanje for genmodifisert matproduksjon i Afrika. Kampanjen blir kritisert for å fremme den agrokjemiske industriens interesser framfor bøndenes behov. Den Sør-Afrikanske sammenslutningen av trossamfunn (SAFCEI) har skrevet et brev til den Gates-ledete alliansen for en grønn revolusjon, AGRA. SAFCEI er takknemlige for Bill og Melinda Gates’ engasjement, men dypt bekymret for AGRAs støtte til industrialisert landbruk, og spesielt til kommersialisering av omsetningen av såkorn. To ledere for matproduksjon og forskning i Afrika sier det slik: “It’s time for African governments to step back from the failing Green Revolution and chart a new food system that respects local cultures and communities by promoting low-cost, low-input ecological agriculture”.
https://sustainablepulse.com/2020/10/01/gates-foundation-doubles-down-on-misinformation-campaign-at-cornell-as-african-leaders-call-for-agroecology/?utm_source=newsletter&utm_medium=email&utm_campaign=glyphosate_gmos_and_pesticides_weekly_global_news_bulletin&utm_term=2020-10-06#.X5fY6VCUklx

Copyright © 2020 GMO-Nettverket, All rights reserved.
Nytt om GMO er en enkel nyhetstjeneste opprettet av GMO-Nettverket. Tips om nyheter mottas med takk. Send til nyhetsbrev@gmonettverket.no