Nytt om GMO 11- 2020

I dette nyhetsbrevet kan du blant annet lese mer om GM-potet og GM-bananer, usikkerhet ved genredigering og argumenter om hvorfor genredigering må reguleres.

Debatten fortsetter om hvor presis genredigering egentlig er

 

Forfatter og ansvarlig redaktør: Sidsel Børresen

Saker denne gangen
1.            Offentlig utvalg om genteknologi
2.            Oppdatert oversikt over usikkerhet omkring genredigering
3.            Hvorfor genredigering må reguleres
4.            Framtidspoteten
5.            Kan CRISPR brukes i kampen mot bananvirus?
6.            Omstridt samarbeid for FN-organisasjon

SAK 1
Offentlig utvalg om genteknologi. Regjeringen.no 13.11.20GMO-Nettverket fremmet forslag om et offentlig utvalg om genteknologi 2017. I statsråd den 13.11.20 ble et slikt utvalg oppnevnt. Utvalget er bredt sammensatt og har et omfattende mandat for å belyse alle sider ved teknologien. Leder for utvalget er Anna Wargelius, forskningssjef ved avdeling for reproduksjon og utviklingsbiologi ved Havforskningsinstituttet. Utvalget består av 11 medlemmer i tillegg til leder. Blant dem er Aina Bartmann, daglig leder i GMO-Nettverket. Klima og miljødepartementet (KLD) har hovedansvaret for utvalget, som skal levere sin utredning innen 1. juni 2022.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/genteknologi-under-lupa/id2785267/?expand=factbox2785270Utvalget er også omtalt på nettverkets hjemmeside.
https://www.gmonettverket.no/regjeringsoppnevnt-utvalg-om-genteknologi/

SAK 2
Oppdatert oversikt over usikkerhet omkring genredigering. GMWatch.org 20.11.20
På forespørsel har GMWatch (en uavhengig informasjonsorganisasjon) oppdatert sin liste over vitenskapelige artikler som omhandler behovet for strenge sikkerhetsvurderinger av genredigerte planter og husdyr. Den oppdaterte listen er ifølge GMWatch ikke uttømmende, men gir likevel en oversikt over situasjonen. Listen inneholder lenker til artiklene, og i tillegg forklaringer av funnene og deres betydning. Forfatterne peker på at det for tiden blir publisert langt flere artikler om forskning på menneske- og dyreceller enn artikler om forskning på planteceller. Mange av effektene man har funnet hos mennesker og dyr vil også gjelde planter. Men her er det mye man ikke vet, og forskning mangler. På grunn av kunnskapshullene mener forfatterne at risikovurderingene av genredigering av planter må være minst like strenge som for de gamle GMOene. Ingen dyrefôringsforsøk har blitt utført med nye genredigerte planter, så påstander om mattrygghet er basert på antagelser og ikke på eksperimentelle bevis, hevder forfatterne.
https://gmwatch.org/en/news/latest-news/19223-peer-reviewed-papers-with-results-that-support-the-need-to-subject-gene-edited-plants-to-strict-safety-assessments

SAK 3
Hvorfor genredigering må reguleres. Testbiotech oktober 20
Testbiotech (et tysk institutt for uavhengig konsekvensvurdering av bioteknologi) har utarbeidet en oversikt over hva konsekvensene kan bli om man tar genredigering (CRISPR) i bruk uten streng regulering. I artikkelen tar de utgangspunkt i at CRISPR er et svært kraftfullt verktøy som vil ha ubegrenset tilgang til områder i hele genomet. Men i genomet fins områder som gjennom evolusjonen har utviklet spesiell beskyttelse mot endringer (mutasjoner) fordi disse områdene av DNA er livsviktige for organismen. Slike områder vil være beskyttet både ved konvensjonell avl og kjemisk/fysisk mutagenese, mens man med CRISPR-metoden kan gjøre endringer i dem. Artikkelen nevner videre usikkerheten omkring selve CRISPR-metodens presisjon, både on- og off-target. Det pekes avslutningsvis på faren for at manglende regulering kan føre til at CRISPR-mutanter i løpet av kort tid og i stort omfang settes ut i naturen. Dette kan ukontrollert forstyrre det biologiske mangfoldet og på sikt være ødeleggende for økosystemer og matproduksjon.
https://www.testbiotech.org/sites/default/files/Frequently_asked_questions_about_CRISPR_and_Co.pdf

SAK 4
Framtidspoteten. Aftenposten, A-magasinet 20.11.20
I en plantecellelab på NMBU (Norges miljø-og biovitenskapelige universitet) vokser genredigerte potetplanter. Målet er at potetene i løpet av de fire neste årene skal bli resistente mot potetsykdommen tørråte. I dag sprøytes poteter mye mot denne sykdommen. En sykdomsresistent potet vil derfor kunne redusere behovet for sprøyting og gjøre dyrkingen mer bærekraftig, sier professor Trine Hvoslef-Eide. Artikkelen omhandler også andre mulige anvendelser av genredigering innen matproduksjon, og direktør Petter Frost i Bioteknologirådet mener det er grunn til å vurdere om den norske genteknologiloven fra 1993 er egnet til å regulere anvendelsen av de nye teknikkene.
https://nogo.retriever-info.com/prod?a=73069&d=055092202011208dcb602f800f1fafff20f54b40777cfc&di=354131&p=1630706&s=55092&sa=2013418&tz=Europe%2FOslo&x=f6db599fd6053b78579ccba3cba9621e

SAK 5
Kan CRISPR brukes i kampen mot bananvirus? Forskersonen 08.11.20
Banan er verdens mest produserte frukt, og kan deles inn i to hovedgrupper: spisebananer, som man kjøper i butikken i Norge, og kokebananer som er dens nærmeste slektning. En rekke varianter av kokebananer er en grunnleggende del av kostholdet i Øst- og Sentral-Afrika, slik poteten er det i Norge. Bananer er utsatt for en rekke sykdomsangrep, blant annet bananstripevirus. Dette er et virus som er blitt en del av kokebanangenomet. Viruset aktiveres i bananplanten under bestemte forhold. Det er vanskelig å bli kvitt ved tradisjonell foredling. I en studie som nylig ble publisert beskrives en strategi for å skru av dette viruset ved bruk av genredigeringsmetoden CRISPR.
https://nogo.retriever-info.com/prod?a=73069&d=01652820201108322219253&di=354131&p=1630706&s=16528&sa=2013418&tz=Europe%2FOslo&x=587b53f877af43c06a54817185fa00cf

SAK 6
Omstridt samarbeid for FN-organisasjon. pan-uk.org 19.11.20
FN’s organisasjon for mat og landbruk (FAO) er i ferd med å inngå samarbeid med en handelsorganisasjon (CropLife International) som har tette forbindelser med den agrokjemiske industrien. Dette skaper reaksjoner og bekymring, og 352 organisasjoner i 63 land sender nå et brev til generaldirektøren i FAO, Qu Dongyu. Organisasjonene viser til at CropLife International i tillegg til andre agrokjemiske selskaper har medlemmer som BASF, Bayer og Syngenta, og at disse selskapenes interesser er å få utvidet sine markeder for flere omdiskuterte sprøytemidler til land i Afrika, Latin-Amerika og Asia. I brevet peker organisasjonene på at en allianse med CropLife dessuten vil underminere FN’s uttalte mål om å støtte agroøkologisk landbruk, der man samtidig kan gjenopprette økosystemtjenester og biologisk mangfold, noe som er avgjørende for en bærekraftig matproduksjon. De 356 organisasjonene oppfordrer FAO til å avslutte det de kaller en «deeply inappropriate alliance with CropLife».
https://www.pan-uk.org/site/wp-content/uploads/FAO-CropLife-Letter-All-supporters.pdf

Tips til nyhetssaker kan sendes til: nyhetsbrev@gmonettverket.no