Vi ber Norge arbeide for gendriver-moratorium

Sveinung Rotevatn (V), Klima- og miljøminister. Foto: Bjørn H. Stuedal

GMO-Nettverket ber Norge arbeide for et midlertidig forbud mot utsetting av gendrivere i naturen. Vi ber også regjeringen arbeide for at det utvikles internasjonale retningslinjer for risikovurdering av genredigerte organismer innenfor Cartagenaprotokollen.
Bakgrunn

Gendrivere er, i motsetning til andre GMO-er, designet for å spre seg i naturen. Ofte er de tenkt brukt for å utrydde eller desimere hele bestander av ville dyr og planter. Hensikten er at dette skal bidra til bekjempelse av sykdommer, for eksempel malaria, eller bekjempelse av skadegjørere i landbruket.

Selv om hensikten er god mener GMO-Nettverket det per i dag er uakseptabelt å sette gendrivere ut i naturen. Det finnes ikke gode nok metoder for risikovurderinger ved utsetting. En nylig publisert rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) om modellberegninger ved utsetting av gendrivere  viser hvor vanskelig det er å forutse hvilke effekter utsetting vil kunne få i de ulike økosystemene. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1750/m1750.pdf

Det samme viser en ny rapport som miljømyndigheter i flere EU-land står bak. Usikkerheten er størst hvis gendrivere settes ut i et økosystem der det er få hindringer for ukontrollert spredning, eller hvis organismen som skal utryddes, dekker store landområder
http://ww3.umweltbundesamt.at/en/news_events_reports/news_eaa/en_news_2020/news_en_200409/

FN må også diskutere alternativer til gendrivere

GMO-Nettverket mener det er viktig at spørsmålet om et moratorium ikke drøftes isolert, men i en politisk kontekst der også alternativer til gendrivere blir drøftet. Resultater innen forskning og utvikling har som oftest direkte sammenheng med hvor man setter inn økonomiske ressurser og politisk oppmerksomhet. Det er derfor viktig at ikke oppmerksomheten om gendrivere undergraver satsingen på mer kjente og trygge metoder

Når det gjelder bekjempelse av skadegjørere i landbruket, pågår det mye lovende arbeid for å skape mer bærekraftige og robuste matsystemer. To eksempler er FAOs Integrated Pest Management (IPM) og arbeidet med å utvikle agroøkologiske metoder.

Når det gjelder bekjempelse av malaria og andre myggbårne sykdommer, viser tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) at de etablerte bekjempningsprogrammene har gode resultater å vise til i mange land.

Det foregår også forskning på myggbårne sykdommer der man forsøker å høste fordeler av en bakterie som finnes naturlig. Bakterien reduserer myggens evne til å spre denguefeber og mygg som har denne bakterien settes ut i naturen. Myggen vil spre seg i den naturlige myggpopulasjonen, uten at populasjonen blir utryddet. Dermed påvirkes økosystemet i mindre grad. Denne forskningen er også relevant for malaria.

Regjeringen ber om innspill fra sivilsamfunnet

Den norske klima- og miljøministeren leder FNs femte miljøforsamling som etter planen skal gjennomføres i februar 2021. Regjeringen har prisverdig bedt om innspill fra sivilsamfunnet i forkant av dette møtet og møtet under Konvensjonen om biologisk mangfold som skal gjennomføres i Kina

Du kan lese hele vårt innspill her: