Forhandlingspartene i EU landet foreløpig enighet om deregulering av visse GMO-planter.
Natt til 4. desember kom partene rundt forhandlingsbordet i EU til en enighet rundt forslag til deregulering av visse GMO-planter utviklet ved hjelp av såkalt nye genomiske teknikker (NGT).
Forhandlingspartene fra EU-Rådet og EU-Parlamentet ble i de sene nattetimer til slutt enig om et løsningsforslag på den årelange diskusjonen rundt forslag til ny NGT-forordning, som tar visse GMO-planter ut av GMO-regelverket for å sidestille disse med konvensjonell planteforedling og -regulering.
NGT-forordningen er ikke ferdig definert eller vedtatt
Forslaget som partene nå er enige om, er fortsatt ikke formelt vedtatt i EU-systemet og det er kun pressemeldinger fra de ulike EU-institusjonene som foreløpig vitner om hva partene ble enige om i betente spørsmål knytta til blant annet sporbarhetskrav, bærekraftshensyn og patentvurderinger. Det endelige forslag til lovtekst skal utarbeides og derfra igjennom en uformell behandling i EU-rådets COREPER i løpet av desember og i EU-parlamentets miljøkomitè, før formelle vedtaksprosesser skal fattes med kvalifisert flertall i både EU-rådet og EU-parlamentet på nyåret i 2026.
Se pressemeldinger fra:
Nivå-inndeling av NGT
Lovforslaget som er forhandlet frem, foreslår å ta kategori 1 NGT-planter ut av GMO-lovgivningen. Disse plantene er modifisert med gener fra samme/kryssbar art og kan enkelt forklart ha opptil 20 genetiske modifikasjoner pr plante. Etter krav fra Parlamentet er det enighet om en liste over uønskede egenskaper som ikke er tillatt i NGT 1-planter, som for eksempel evne til å produsere insektgifter eller herbicidtoleranse (sprøytemiddelresistens), for å beskytte biologisk mangfold og pollinatorer.
- Kategori 1 NGT-planter behandles som konvensjonelle planter og unntas fra gjeldende GMO-regulering, men frøposer må merkes. NGT1-planter/frø må gjennomgå en verifiseringsprosess for å sikre at de imøtekommer gitte kriterier for sin kategori.
- Kategori 2 NGT-planter vil fortsatt følge gjeldende GMO-regelverk, inkludert risikovurdering og obligatorisk merking.
- NGT-er vil ikke være tillatt i økologisk produksjon.
Usikkerhet rundt flere vesentlige diskusjonstemaer
Det er uklart hvordan økologiske produsenter kan sikre seg produksjonsbetingelser fri for genmodifiserte planter, og hvem som tar den eventuelle administrative/økonomiske/praktiske byrden av manglende sporbarhet for NGT1-planter. EU har mål om 25 % økologisk landbruksareal. Så langt er det kommunisert at en utilsiktet, teknisk uunngåelig tilstedeværelse av NGT 1-planter ikke vil regnes som et brudd på regelverket.
Det trengs ytterligere avklaringer og operasjonalisering av sameksistenstiltak for både økologiske produsenter og konvensjonelle produsenter som ønsker å produsere uten genmodifiserte plantevarianter.
Videre er det usikkert hvordan forslag til NGT-regulering vil virke inn på markedsmakt og patenter knytta til frø og planteformeringsmateriale. Slik forslaget foreligger nå, vil det være mulig å ta patenter på NGT-planter. Samtidig har partene diskutert såkalte sikkerhetstiltak for å forhindre markedskonsentrasjon og å sikre bønder og mindre frøforedlingsselskap rimelig tilgang til såfrø.
Forhandlingspartene har tidligere diskutert forbrukerhensyn og risiko knytta til markedets aksept for denne teknologien, men har slik forslaget nå foreligger ikke hensyntatt forbrukeres tilgang til informasjon eller merkekrav for kategori 1 NGT-planter.
Genmodifisering som verktøy for økt innovasjon og bærekraft
Argumentene for å deregulere deler av GMO-reguleringen inn i en NGT-forordning handler i stort om å sikre EUs videre innovasjon, konkurransekraft og grønne omstilling i et endret klima – både geopolitisk og økologisk. Partene rundt forhandlingsbordet er enige om at det trengs en videre oppfølging og evaluering av hvorvidt dereguleringen av NGT1-planter i praksis vil bidra til økt bærekraft i EUs landbrukssektor. For eksempel er det foreslått å overvåke hvorvidt det faktisk utvikles planter som er mer robust mot ustabilt klima eller som er skadedyrresistente over tid, eller hvorvidt landbruket dokumenterer redusert sprøytemiddelbruk som en konsekvens av NGT-planter.
Foreløpig er det få NGT-produkter på markedet. I EU forskes det på en rekke varianter, men ingen er kommersialisert enda. EU-parlamentet viser i sin pressemelding til at det finnes NGT-planter på andre internasjonale markeder, for eksempel mais- og hvetesorter som krever mindre vannforbruk, og bananer som ikke brunes så fort.
