EUs forhandlingsresultat om NGT-planter møter kritikk, og applaus.

Etter intense trilogforhandlinger har EU kommet til en foreløpig enighet om et nytt, liberalisert regelverk for planter utviklet med ny genteknologi (NGT). Forslaget møter sterk kritikk fra flere hold, en rekke organisasjoner mener forhandlingsresultatet bryter med selve målsettingen for EUs lovgivning, nemlig et høyt beskyttelsesnivå for mennesker og miljø. Andre aktører mener riktignok lovforslaget er et svært viktig skritt i å sikre EUs videre innovasjon og konkurransekraft.

Kritikken retter seg primært mot tre hovedområder i den framforhandlede teksten: risikabel deregulering, utvidede patentrettigheter, og mangelen på sporbarhet, sameksistenstiltak og forbrukervalg.

1. Risikabel deregulering
Reguleringsforslaget definerer NGT-planter i Kategori 1 basert på det flere fagmiljøer mener er en vilkårlig høy terskel på opptil 20 genetiske modifikasjoner. I lovforslaget skal NGT1-planter tas ut av GMO-reguleringen og basert på en administrativ verifikasjonsprosess behandles likt som konvensjonelt foredlete planter, uten særskilte krav til risikovurdering.

Kompromissteksten har forbedret Kommisjonens opprinnelige forslag noe, blant annet ved at det er innført en liste over negative egenskaper som ikke er tillatt i NGT1-kategorien. Men bekymringene knyttet til manglende risikovurdering av NGT1-plantene er fortsatt store.

Ordlyden i reguleringsforslaget er at NGT-planter i Kategori 1 har egenskaper som «kunne ha oppstått naturlig» eller gjennom konvensjonell avl, og derfor er like trygge og bør reguleres som konvensjonelt foredlede planter.

Nyere forskning viser imidlertid det motsatte. En fersk systematisk undersøkelse hevder at det er beviselig fundamentale biologiske forskjeller mellom planter utviklet gjennom konvensjonell avl og de som er utviklet med ny genteknologi som CRISPR/Cas, og at risikoprofilen derav kan være ny og bør vurderes samt overvåkes.

CRISPR og tilsvarende ny genteknologi gir et potensielt tempo og et potensielt omfang av endringer som er uten sidestykke i naturen. Gensaksa klipper dobbelstrengbrudd, og kan i tillegg klippe i DNA-et på steder som antas å være beskyttet gjennom evolusjon. Resultatet kan bli genotyper og genkombinasjoner som neppe ville oppstå gjennom konvensjonelle foredlingsmetoder.

Mangelen på risikovurdering er også bekymringsfullt ved at det nye regelverket ikke begrenses til dyrkede planter, men vil gjelde alle typer planter – også ville planter og trær.

2. Patenter undergraver bøndenes rettigheter
Til tross for at forslaget behandler NGT1-planter som «ekvivalente» med konvensjonelle planter, er det fortsatt mulig å ta patenter på dem. Dette mener mange er et paradoks som kan true uavhengigheten til bønder og mindre foredlingsbedrifter.

Kritikere hevder at dereguleringen, som fremstilles som et tiltak for å akselerere Europas grønne omstilling, i realiteten sementerer agroindustriens grep om såvaremarkedet. Det fremforhandlede reguleringsforslaget har formuleringer om at eventuelle patentholdere skal gi bønder rimelig tilgang til frø og planteformeringsmateriale, samt en form for rett til å høste og gjenplante eget såkorn. Til tross for en anerkjent makt-ubalanse mellom store agroselskaper og små-/mellomstore bedrifter og bønder, inkluderer den fremforhandlede avtalen kun en frivillig kodeks (Code of Conduct) for å håndtere patentkonflikter. Fra flere hold anses dette som fullstendig utilstrekkelig.

Det er verdt å legge til at parallelt med rammeverket for (de)regulering av NGT-planter, pågår forhandlinger om EUs nye lovverk rundt produksjon og omsetning av planteformeringsmateriale. Det er nødvendig å se disse to lovreguleringene i sammenheng, og flere av de mindre frøforedlerne samt bønder som ønsker å benytte mangfoldige, lokalt tilpassende frø føler seg truet av denne politikkutviklingen.

3. Manglende sporbarhet, sameksistens og forbrukervalg
Den fremforhandlede NGT-reguleringen stiller ingen krav til merking av genmodifisert mat fra NGT1-kategorien. Dette er kritisert fra flere hold, og anses som en vesentlig svekkelse av forbrukerens rett til informasjon og opplyste valg. Å fjerne merkekravet kan svekke offentlighetens tillitt, gjøre markedet mindre transparent og begrense vår evne til å vite hvilke verdikjeder vi velger å spise fra.

Manglende sporbarhet for NGT1-kategorien, utover merkekrav på frøposen, skaper også utfordringer for verdikjeder som ønsker å forbli GMO-frie. Økologisk landbruk har krav om å være GMO-fritt, og det er slik reguleringsforslaget foreligger nå lite tilrettelagt for å sikre landbrukssystemer frie fra NGT1-kategorien. For NGT2-kategorien er det fortsatt mulig å tydeliggjøre sameksistenstiltak og å nedlegge nasjonale forbud mot å dyrke denne varianten av genmodifiserte planter.

Et historisk konsensus, eller et svik mot Europas bønder?

Nedenfor følger et utvalg konkrete reaksjoner på EUs forhandlingsresultat om NGT-planter:

Copa-Cogeca hilser i sin pressemelding avtalen velkommen som et «historisk konsensus«. De hevder at «ansvarlig tilgang til avanserte avlsmetoder» vil akselerere utviklingen av forbedrede plantesorter som er bedre rustet til å håndtere tørke, varme og nye skadedyr, noe som sikrer produksjon og bærekraft i landbruket.

European Coordination Via Campesina (ECVC) beskriver i sin pressemelding avtalen som «et svik» som fullstendig ignorerer bøndenes bekymringer, spesielt knyttet til patenter. De kritiserer at patentable NGT-planter sidestilles med tradisjonelle metoder. ECVC mener avtalen kun vil gagne «store, patentholdende multinasjonale selskaper» som Bayer og Corteva, og gi dem kontroll over hele næringskjeden.

Euroseeds uttaler at EU endelig er klare til å «gjøre det mulig for sine foredlere og frøprodusenter å bruke innovative verktøy» som kan hjelpe bøndene med å møte klimaendringer, nye sykdommer og produksjonsutfordringer. Euroseeds, som både representerer store multinasjonale selskaper som Bayer og europeiske frøforedlere, mener dereguleringen vil styrke konkurransekraften i hele den europeiske matvarekjeden.

IFOAM Organics Europe advarer om at avtalen om «såkalte nye genteknikker» har «store mangler for bønder, foredlere, produsenter, forbrukere og miljøet«, og mener den utgjør en stor risiko for Europas matsikkerhet og suverenitet.

Miljøorganisasjonen Friends of the Earth Europe beskriver den foreløpige avtalen om å «fullstendig deregulere den nye generasjonen GMO-er» som en «tidlig julegave til storselskapene innen bioteknologi«.
Foto: Les Echos