I denne nyhetsbrevet kan du lese om at Bioteknologirådets flertall vil avvikle Norges krav til bærekraft, samfunnsnytte og etikk i GMO-reguleringen. EU-parlamentet stemmer over NGT-forordningen 17. juni, og EU-kommisjonen vil lette reguleringen av genmodifiserte mikroorganismer. Hva blir neste skritt på EUs GMO-agenda?
Sak 1: Bioteknologirådets flertall vil avvikle Norges krav til bærekraft, samfunnsnytte og etikk i GMO-reguleringen
Bioteknologirådet kom 1. juni med en uttalelse om Norges krav til bærekraft, samfunnsnytte og etikk ved vurdering av genmodifiserte organismer, hvor et flertall på 10 av 15 rådsmedlemmer mener disse bør avvikles.
Argumentet er at disse i praksis fungerer kun som et grunnlag for å nedlegge forbud mot EU-godkjente produkter, ikke som et aktivt verktøy for å fremme innovasjoner. Et mindretall på 5 ønsker å beholde kriteriene om bærekraft, samfunnsnytte og etikk som et demokratisk korrektiv og vern for norske interesser.
Rådet er også delt i synet på Norges forhold til EUs GMO-regelverk, hvor et flertall ønsker tettere harmonisering med EU, mens et mindretall mener Norge bør sikre seg tilpasningstekster som bevarer nasjonalt handlingsrom.
Les Bioteknologirådets uttalelse her
Sak 2: EU avgjør nye genomteknikker 17. juni
Europaparlamentet stemmer 17. juni over forslag om deregulering av GMO-planter fremkommet ved nye genomteknikker (NGT). Forberedende votering i parlamentets miljøkomité (ENVI) finner sted 15. juni. Der er det fremmet 37 endringsforslag til lovteksten, noe som forsinket opprinnelig saksbehandling.
Politikere fra partigruppene Greens og Left har fremmet forslag om å avvise hele lovforslaget. De samme politikerne har, samtidig med politikere fra S&D, fremmet endringsforslag med utgangspunkt i parlamentets opprinnelige forhandlingsposisjon.
Det reises fortsatt kritikk til det vitenskapelig vilkårlige rammeverket for GMO-planter i NGT1-kategorien, som nå skal fritas fra risikovurdering og overvåking. Disse politikerne står fast på kravet om sporbarhet i verdikjeden også for NGT1-kategorien. Det GMO-frie landbruket må sikres tydeligere rettsvern, og forbrukeren må kunne ta opplyste valg. Sporbarhetskrav argumenteres også utfra naturhensyn og ansvarliggjøring ved utilsiktet risikohåndtering.
Et gjentagende krav dreier seg om patenter. Flere endringsforslag forsøker å begrense adgangen til å ta patent på genetiske egenskaper som også kan oppstå naturlig eller gjennom konvensjonell foredling («native traits»).
Også politikere fra EUs største partigruppe, konservative EPP, har nylig tatt opp patentspørsmålet direkte med EU-kommisjonen. De ønsker en revisjon av direktivet for bioteknologiske oppfinnelser (98/44/EF) for å hindre at naturlig fremkommende genetiske egenskaper kan patentbeskyttes.
Et totalforbud mot patenter på NGT-planter anses imidlertid som juridisk urealistisk på kort sikt, da dette krever endringer i Den europeiske patentkonvensjonen (EPC), der også land utenfor EU er medlemmer.
Tilbake til Europaparlamentet, kreves et absolutt flertall skal innkommende endringsforslag hensyntas. Det vil si minst 361 av de til sammen 720 representantene som sitter i parlamentet må stemme for endringsforslaget.
Følg NGT-forordningen i Europaparlamentet
Sak 3: Europakommisjonen vil lette reguleringen av genmodifiserte mikroorganismer
Parallelt med debatten om NGT-planter fremmet EU-kommisjonen rett før jul et forslag om deregulering av genmodifiserte mikroorganismer (GMM).
Forslaget er en del av EUs satsing på bioteknologi, forankret i European Biotech Act I. Formålet med lovendringen, er å fremme konkurransekraft og innovasjon i europeisk bioteknologisektor med særlig vekt på helsesektoren.
Lovforslaget argumenterer imidlertid for langt bredere bruk av GMM enn kun i helsesektoren. Det nevner eksplisitt nye typer biogjødsel, biologiske plantevernmidler, metanreduserende fôringredienser og produkter for å forbedre jord- og vannmiljø som mulige bruksområder.
Forslaget endrer EUs utsettingsdirektiv (2001/18/EF) på flere vesentlige punkter knytta til utsetting av GMM. Risikovurderinger foreslås i større grad basert på sluttproduktets egenskaper fremfor fremstillingsmetoden. Markedstillatelser for GMM skal gis for ubegrenset tidsperiode. Og det innføres en ny «lavrisiko»-kategori av GMM med forenklede vitenskapelige kriterier. Dersom en GMM får lavrisiko-status, bortfaller kravet om miljøovervåkingsplan etter utsetting.
Lovarbeidet beveger seg raskt. I Rådet, har etter sigende det kypriotiske formannskapet allerede fremmet kompromisstekster og det legges opp til en avgjørende rundeborddiskusjon 16. juni for å sikre kvalifisert flertall blant medlemslandene. I Europaparlamentet behandles forslaget i felleskomitéen for miljø og helse (ENVI/SANT) med mål om å lande en felles posisjon i november.
Følg GMM-behandlingen i Europaparlamentet
Sak 4: Hva blir neste skritt på EUs GMO-agenda?
Det spekuleres i om EU snart vil fremme et lovforslag som omhandler genmodifiserte dyr fremkommet ved nye genteknikker. EUs mattrygghetsorgan EFSA har allerede gjort det vitenskapelige forarbeidet knyttet til risikovurdering av slike dyr.
Selv om noe formelt forslag foreløpig ikke foreligger, forventes det at EUs Biotech Act II som lanseres senere i år vil adressere ytterligere (de)reguleringsforhold knyttet til moderne genteknologi.
Kommisjonen har nå åpnet for innspill til Biotech Act II via høringsportalen «Have Your Say», med innspillsfrist 10. juni.
Mens Biotech Act I og det tilhørende GMM-forslaget primært har som formål å etablere et helserettet rammeverk for innovasjon og markedsutvikling, retter Biotech Act II seg mot industripolitikk. Kommisjonen ønsker å effektivisere godkjenningsprosessene for industriell bioteknologi og bioraffinering. Et sentralt mål er raskere kommersialisering av mikrobielle løsninger, eksplisitt nevnt innsatsfaktorer til matproduksjon, for å styrke EUs konkurransekraft mot markeder som USA og Kina.
Sak 5: Kritiske røster mot EUs politikkutvikling
Flere europeiske sivilsamfunnsorganisasjoner er kritiske til det de beskriver som et systematisk skifte i EUs GMO-politikk. Bekymringen retter seg blant annet mot det de opplever som en aktiv tilbakerulling av eksisterende GMO-lovgivning, der store bioteknologiselskaper inviteres inn for å peke ut hvilke «regulatoriske hindre» de ønsker å bli kvitt i konkurransekraftens tegn.
Spesielt til GMM-forslaget er fagmiljøer og -organisasjoner bekymret for at mikroorganismer kan spre- og mutere seg ukontrollert i jord, vann og åpne økosystemer. Det pekes på utilstrekkelig kosekvensutredning forut for lovforslaget, og bekymring over mangelfullt kunnskapsgrunnlag for å risikovurdere GMM i åpne økosystem. Videre reises kritikk mot at selskaper kan fritas kravet om miljøovervåking etter utsetting, og at de regulatoriske detaljene flyttes ut av parlamentarisk kontroll og inn i lukkede komitéprosesser under Kommisjonen.
Les Testbiotech sin kritikk av GMM-forslaget
Les Beyond GM sin rapport om GMMs
Sak 6: Innblikk i forskningsfeltet på GMO-dyr
Det europeiske forskningsprosjektet Rumigen har nylig avholdt sin sluttkonferanse, hvor første del av konferansen omhandlet sosial aksept som premiss for ansvarlig bruk av genmodifisering i dyreavl.
Et sentralt poeng fra konferansen er at forskningen ikke kan foregå isolert fra samfunnet, og demokratisk forankring og dialog med allmennheten er nødvendig for å unngå et lukket ekspertregime.
Konferansen tydeliggjør både potensialet som kan ligge i teknologien, men også hva som trengs av videre kunnskapsgrunnlag.
Se hele Rumigen-konferansen her
I norsk sammenheng har havbruksnæringen forsket aktivt på CRISPR-teknologi i laks over lengre tid. Blant målene er utvikling av luseresistens, forbedret fiskevelferd og steril laks. Bioteknologirådet anslår at godt over 200 millioner offentlige kroner er brukt på CRISPR-relatert forskning på oppdrettslaks siden gjennombruddet i 2012.
I et seminar arrangert av Tekna tidligere i vinter, presenteres status fra flere av landets sentrale forskningsmiljø knyttet til genteknologi og oppdrett. Representanter fra det pågående RISE-prosjektet tydeliggjør kompleksiteten ved å endre på polygene egenskaper (det vil si egenskaper styrt av mange gener) uten å forstyrre fiskens samlede biologi, og at dette også er teknologisk krevende. Aktører fra næringen påpeker på sin side at regulatorisk byrde hemmer innovasjonstakten.
Se Tekna-seminar Genteknologi i havbruk her
