Endringene i genteknologiloven har vært gjenstand for en helt vanlig demokratisk prosess. Det skriver to av medlemmene i mindretallet i det offentlige utvalget om genteknologi i Bondebladet  denne uken.

Vi skriver dette etter påstander om at miljøforvaltningen motarbeidet forslaget fra flertallet i utvalget. Du kan lese Regjeringens svar på  kritikken her

For de av dere som ikke har abonnement på Bondebladet gjengis kronikken i sin helhet under:

Demokratisk behandling av genteknologiloven

Av Kaare Magne Nielsen, professor i mikrobiologi, prodekan Innovasjon og tverrvitenskapelige program ved Fakultet for helsevitenskap, OsloMet
Aina Bartmann, daglig leder GMO-nettverket

Som medlemmer av mindretallet i det det offentlige utvalget om genteknologi (NOU 2023:18) vil vi imøtegå noe av kritikken fra utvalgsmedlem Sigrid Bratlie og utvalgsleder Anna Wargelius som er fremsatt gjennom Bondebladet og Nationen. De to tilhørte flertallet i utvalget.

Bratlie og Wargelius hevder at grunnen til at deres forslag ikke nådde frem er at de ble motarbeidet av miljømyndighetene. Vi mener NOU-en har vært gjenstand for en helt vanlig demokratisk behandling, og at Stortinget valgte å vedta en modernisering av genteknologiloven som ikke bryter med Norges forpliktelser i EØS-avtalen.

Til selve NOU-prosessen kan det være av offentlig interesse å vite at mindretallet gjennom en særmerknad uttrykte at vi ikke hadde den nødvendige tilliten til utvalgsleder. Mindretallet mener hennes lederstil, og manglende forståelse av en utvalgsleders rolle, førte til unødvendig splittelse og til at vesentlige deler av mandatet ikke ble behandlet på en tilfredsstillende måte. Jf.NOU 2023:18, side 24.

I Genteknologiutvalgets mandat står det at «[i]nnanfor EØS-retten sine reglar kan utvalet foreslå endringar i genteknologilova». Mindretallets forslag lar seg gjennomføre innenfor dagens EØS-avtale, mens flertallets forslag er i strid med dagens GMO-definisjoner i EU, og dermed våre EØS-rettslige forpliktelser.

Forslaget fra flertallet skiller seg også vesentlig fra forslaget om fremtidig GMO-regulering i EU. I EU drøftes kun regulering av planter utviklet ved såkalte nye genomteknikker, NGT. Flertallets forslag omfatter alle type organismer, det vil si planter, dyr og mikroorganismer. Flertallets kriterier for det de definerer som Presisjonsavlede Organismer (PB) skiller seg dessuten vesentlig fra de foreslåtte kriteriene for NGT-planter i EU.

Den brede offentlige høringen av NOU 2023:18 skapte stort engasjement og det kom inn 268 høringssvar. Høringssvarene fra vitenskapelige institusjoner og forskere viser at det er stor faglig uenighet om helt sentrale sider ved nye genmodifiseringsmetoder. Den faglige uenigheten gjelder spørsmål om hvor presise metodene faktisk er, hvilke muligheter og begrensninger som ligger i å ta dem i bruk, og sist, men ikke minst hvilke utilsiktede effekter som kan oppstå i organismen og ved utsetting i naturen. Høringsrunden viste stor støtte til mindretallets forslag om at det fortsatt må stilles krav til uavhengig risikovurderinger av alle genredigerte organismer. Vi velger her å trekke frem tre eksempler:

• Gjærevollsenteret ved NTNU mener at flertallets begrunnelse for endring av GMO-regelverket knyttet til risiko er i sterk konflikt med grunnleggende populasjonsgenetikk som viser at endringer av et enkelt gen kan påvirke både samvirke mellom gener og påvirkningen av et gen på flere enn en karakter.

• Norsk institutt for naturforskning (NINA) skriver at det ikke er en enkel sammenheng mellom type og størrelse av genetiske endringer og størrelsen på den fenotypiske endringen til organismen. Og at ulike typer organismer vil ha en svært forskjellig risikoprofil med hensyn til mulige miljøeffekter. Det innebærer at «en enkelt mutasjon og en godt kjent egenskap bør derfor ikke gi noen generell mulighet til å avstå fra en miljørisikovurdering».

• Flere av høringssvarene berører forholdet mellom konvensjonelt avlsarbeid og genredigering av husdyr. For eksempel skriver Hans Magnus Gjøen, professor i fiskeavl og genetikk og Gunnar Klemetsdal, professor i husdyravl ved NMBU at man ikke på forhånd vet hvilke konsekvenser en genredigering av en organisme kan ha, “slik at grundig utprøving og risikovurdering alltid bør gjennomføres av en uhildet part.”

Endringene i genteknologiloven er behandlet av Stortinget og fikk støtte fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, SV, FrP, MDG og Venstre. Den nye loven vil tre i kraft 1.oktober 2025.