I dag har EU-parlamentet på nytt stemt over forslaget om deregulering av såkalte NGT-planter (New Genomic Techniques). Parlamentet opprettholder sin posisjon fra avstemningen i februar, og støtter forslaget om at denne kategorien planter skal få en egen og langt mindre omfattende regulering enn dagens GMO-regulering. Det betyr blant annet at det ikke skal stilles krav…
Dette er høringsbrev nummer 2 som omhandler havbruk og fiskeri. Denne gangen fra Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet drøfter miljøkonsekvenser av genmodifiserte vannlevende organismer, ikke minst knyttet til faren for spredning. De viser til at det er lite eller ingen erfaring i Norge, verken med feltforsøk eller kommersiell utsetting. Norge forvalter store og produktive maritime økosystemer og har,…
Denne uken løfter vi frem høringssvaret fra Sjømat Norge til NOU 2023:18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid. Innledningsvis konkluderes det med at «Sjømat Norge støtter flertallet i utvalget sine konklusjoner, og vil understreke at det vil være etisk høyst tvilsomt dersom man ikke legger til rette for aktiv bruk av PB (flertallets forslag til såkalte…
Gjærevollsenteret for framtidsanalyser av naturmangfold ved NTNU mener at «risikoen for spredning av genetisk modifiserte organismer inn i frittlevende bestander ikke generelt kan anses å være redusert gjennom anvendelse av mer presise genredigerings-teknikker.» Dette skriver de i sitt høringsinnspill til NOU 2023:18. De skriver videre at flertallets begrunnelse for endring av GMO-regulering, det vil si at…
Her kan du lese Bioteknologirådets høringssvar om NOU 2023:18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid. Hovedpunktene i uttalelsen: Forholdet til EØS Bioteknologirådet anbefaler at det foretas en utredning av hvilket handlingsrom Norge har innenfor EØS-avtalen, inkludert utsettingsdirektivet, til å foreta endringer i norsk lovgivning og forvaltningspraksis. Definisjon Et flertall på tolv «mener at NGT 1-planter, -dyr…
Dette er det tredje høringssvaret vi legger ut som er relatert til genredigering av dyr. Denne gangen er det Dyrevernalliansens svar på NOU 2023:18 vi løfter frem. Dyrevernalliansen skriver at «[p]å et overordnet nivå er vi bekymret for at nyere metoder for genteknologi vil benyttes for å lage dyr som er tilpasset unaturlige eller uegnede…
Det er stor faglig uenighet om genredigering av husdyr. Det kommer tydelig frem i den offentlige høringen om Genteknologi i en bærekraftig fremtid. (NOU 2023:18) Sist uke publiserte vi høringssvaret fra Geno og Norsvin. Denne gangen gjengir vi høringsinnspillet fra Hans Magnus Gjøen, professor i fiskeavl og genetikk og Gunnar Klemetsdal, professor i husdyravl. Begge…
I sitt høringssvar til NOU 2023:18 skriver Geno og Norsvin sammen med Aquagen at de «støtter forslaget fra Genteknologutvalgets flertall, med særlig vekt på å skille genredigering/presisjonsavl fra GMO både i godkjenningsprosedyren og i forhold til markedsvilkår.» GMO-nettverket løfter frem noen av de 263 høringssvarene til fremtidig GMO-regulering. Geno, Norsvin og Aquagen har blant annet…
5 forskere bak CRISPRWELL skriver i sitt høringssvar at rapporten Genteknologi i en bærekraftig fremtid på mange måter bidrar til et godt kunnskapsgrunnlag. Forskerne peker samtidig på flere klare svakheter de mener må tas hensyn til i den videre politiske prosessen. De sammenfatter dette i følgende 5 punkter: 1) Mandat og begrepsbruk. Vi mener utvalget…
De teknisk sett minste endringene i genomet kan gi svært store og utilsiktede konsekvenser for organismen og omgivelsene. Det finnes ingen sammenheng mellom størrelsen av en endring i DNA og omfanget av konsekvensene. Det skriver professor Benedicte Paus i sitt høringssvar (referanse184125) til NOU 2023:18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid. Paus er overlege ved Avdeling for…
