Her kan du lese om norsk feltforsøk GMO-potet og kanskje snart også CMO-salat? Politikkutvikling i EU og global oversikt over FoU-status nye GMOer.

Saker denne gangen

1. NGT-forordningen behandles i EU-parlamentet 27. april
2. Paradigmeskifte i GMO-reguleringen med nye genomteknikker?
3. Global oversikt over regulering av transgene vs. genredigerte GMO’er
4. Hva skjer av markedsutvikling og kommersialisering av nye GMO’er?
5. Norsk CRIPSR-salat på vei ut i felt?
6. Høring på norsk feltforsøk av GMO-potet

Sak 1: NGT-forordningen behandles i EU-parlamentet 27. april 

(EU 06.02.26)

NGT-forordningen en lex specialis som tar visse GMO-planter ut av EUs GMO-regulering til fordel for denne. Foreløpig utkast til NGT-forordning finnes her, teksten viser fremforhandlede endringsforslag i trilogprosessen (landet 4. desember 2025). Rådets formannskap (COREPER) behandlet sin tilslutning til fremforhandlet reguleringsforslag med flertall 19. desember 2025, mens parlamentets miljøkomité (ENVI) behandlet sin tilslutning med flertall 28. januar 2026.

Videre prosess er forstått slik at reguleringsforslaget går videre til andre lesing (second reading), hvor det skal stemmes over teksten på nytt. Det er mulig å avvise hele reguleringsforslaget (rejection) eller komme med endringsforslag (amendements) i tekst gitt visse kriterier. Begge tiltakene krever kvalifisert flertall i den aktuelle instans (rådet/parlamentet) skal tiltaket bli gyldig.

Per nå hersker det størst spenning til videre behandling i parlamentet, da fremforhandlet reguleringsforslag ikke har tatt hensyn til parlamentets opprinnelige forhandlingsposisjon som krevde forbud mot patenter på NGT1-nivå og som krevde merking ut i markedet også på NGT1-nivå.

Parlamentet skal sannsynligvis behandle sin tilslutning (second reading) 27. april.

Sak 2: Paradigmeskifte i GMO-reguleringen med nye genomteknikker? 

(gmonettverket.no 13.02.26)

EUs forslag til NGT-forordning deregulerer en hel rekke GMO-planter ut av GMO-regelverket.

Nåværende forslag til NGT-forordning slår fast av planter utviklet med visse nye genomteknikker fortsatt er genmodifiserte organismer, men at enkelte av disse GMO-plantene skal reguleres og behandles likt som konvensjonelt foredlede planter – uten risikovurdering, sporbarhet og merkekrav ut i markedet.

Formålet med det nye NGT-regelverket, er å stimulere til økt innovasjon, konkurransekraft og bærekraft i EUs mat- og landbrukssektor. Blir NGT-forordningen vedtatt i sin nåværende form, får vi en form for paradigmeskifte i forvaltningen av genmodifiserte organismer innad i EU – hvor en potensielt stor andel av GMO-planter reguleres ut av GMO-lovgivningen.

NGT-forordningen er EØS-rettslig relevant, og det forventes at norske myndigheter innlemmer og gjennomfører den endelige NGT-forordningen i norsk lovverk. GMO-nettverket har utarbeidet et notat som gjengir innholdet i nåværende forslag til NGT-forordning, samt forklarer kort om den videre politiske prosessen i EU.

Sak 3: Global oversikt over regulering av transgene vs. genredigerte GMO’er 

(nature.com 02.02.26)

En nylig publisert artikkel på Nature gir en oversikt over hvordan de 196 medlemslandene i FN regulerer såkalte genredigerte organismer, det vil si organismer utviklet ved hjelp av nye genomteknikker (CRISPR m.fl) og uten innsatt fremmed DNA, i forhold til lovgivning rundt «tradisjonelle» transgene GMO’er.

Artikkelen identifiserer åtte ulike regulatoriske statuser for disse teknikkene: «tillatt for enhver bruk» (24 land, Argentina var det første i 2015), «tillatt for import» (1), «lovgivning under diskusjon» (37), «ikke tillatt unntatt for matvarehjelp» (0), «ikke tillatt» (3), «regulert som transgene» (7), «ingen lovgivning» (114) og «ingen data tilgjengelig» (10).

Artikkelen gir også en kort oversikt over hvilke inntil åtte genredigerte planter/produkter som antas å være kommersialisert (i ulike markeder) i dag, samt hvilke planter det forskes på – også i Europa.

Artikkelen er gratis tilgjengelig og kan lastes ned fra nature.com her.

Sak 4: Hva skjer av markedsutvikling og kommersialisering av nye GMO’er? 

(bafu.ch 15.01.26)

En rapport fra det sveitsiske føderale miljøkontoret (BAFU) kartlegger hva som selges på verdensmarkedet av planter utviklet med nye genomteknikker (NGT). Det er i følge rapporten tre NGT-planter som dyrkes kommersielt i dag: To typer sprøytemiddel- og insektresistent mais i USA, og en tomat med forhøyet GABA-innhold for lavere blodtrykk i Japan, alle utviklet med CRISPR-teknologi.

Rapporten lister også opp hvilke planter/produkter som er antatt under utvikling, nemlig 89 produkter fra 13 ulike plantearter, hvorav kanskje 15 av disse nærmer seg kommersialisering-stadiet. Rapporten påpeker at det er vanskelig å få en fullstendig oversikt, og fremhever utfordringer med manglende merkeplikt og selskapers manglende opplysningsplikt som gjør markedsoversikten uklar.

Rapporten retter også søkelyset på finansielle og kommersielle forhold rundt NGT-sektoren som sådan, og problematiserer hvordan moderne genteknologi kan bidra til å ytterligere industrialisere og sentralisere planteforedling hos et fåtall globale selskaper.

Rapporten kan leses i sin helhet her.

Sak 5: Norsk CRIPSR-salat på vei ut i felt?

(regjeringen.no / nibio.no)

15 innovasjonsprosjekter i næringslivet, blant annet 6 millioner til Agribiotix AS, får finansiering når Landbruks- og matdepartementet sammen med Nærings- og fiskeridepartementet deler ut 117 millioner kroner til forskning på mat og bioressurser fra land og hav. Forskningsmidlene går til prosjekter som skal styrke konkurransekraft og redusere miljøavtrykket til biobaserte norske næringer.

Agribiotix AS ønsker å utvikle en sykdomsresistent salat ved hjelp av ny genomteknikk CRISPR. Agribiotix AS samarbeider med forskningsmiljøet på NIBIO. I følge NIBIOs hjemmeside er målet å få gjennomført feltforsøk allerede i sommer. Foreløpig er ingen CRISPR-salatplanter testet ut i felt i Norge.

Soppsykdom er en stor utfordring i salatdyrking. Nibio ønsker å utvikle en salatplante som er resistent mot storknolla råtesopp, og jobber også med sykdommer som salatbladskimmel og salatantraknose.

Sak 6: Høring på norsk feltforsøk av GMO-potet 

(miljødirektoratet.no)

🥔NIBIO søker om utsetting av genmodifisert potet i feltforsøk.
Miljødirektoratet har nylig gjennomført offentlig høring på søknad av dette feltforsøket.

GMO-nettverket har gitt vår uttalelse.

🙋I likhet med de andre høringssvarene, er vi positiv til at det forskes på tørråteresistens. Tørråte er en stor utfordring for alle potetprodusenter – ikke bare i Norge.

🧐Men vi er samtidig nysgjerrig på hvordan innsikt fra dette feltforsøket konkret kan omsettes til samfunnsnyttig innovasjon for norske bønder.