Her kan du lese om GMO-nettverkets årsmøte 2026, om hvordan norske myndigheter forholder seg til kommende NGT-forordning fra EU og at Mattilsynet gjennomfører høring som omhandler GMO-fôr.
Saker denne gangen
- GMO-nettverket i vekst
- GMO-nettverket krever demokratisk kontroll og etisk forsvarlighet
- GMO-nettverkets årsmelding
- Norske myndigheters innstilling til EUs NGT-forordning
- Kampanje for merking av genredigert mat
- GMO-fôr til norsk oppdrettsfisk
Sak 1: GMO-nettverket i vekst
På årsmøtet til GMO-nettverket 19.mars ble medlemsorganisasjonen Fremtiden i Våre Hender (FIVH) tatt opp som nytt medlem i nettverket.
FIVH er landets største miljø- og solidaritetsorganisasjon, og jobber aktivt for et mer bærekraftig og rettferdig matsystem – både lokalt og globalt. FIVH er et relevant og nyttig tilskudd i alliansen fremover for å løfte kunnskap og engasjement rundt bruk av moderne genteknologi i vårt felles mat- og økosystem.
GMO-nettverket representerer en svært stor bredde av kunnskap og interesser i det norske samfunnet. Vi teller nå 21 medlemsorganisasjoner. Vårt mål er å sikre en demokratisk og kunnskapsbasert dialog om regulering- og utsetting av genmodifiserte organismer. Vi følger politikk- og forskningsfronten i Norge, i EU og internasjonalt. Dette er et felt i stadig større bevegelse, og formålet med GMO-nettverket er å være et kompetanse-nav for kunnskapsbygging, involvering og engasjement.
Sak 2: GMO-nettverket krever demokratisk kontroll og etisk forsvarlighet
GMO-nettverkets medlemsorganisasjoner krever demokratisk kontroll og etisk forsvarlighet i vår nasjonale regulering av GMO.
GMO-nettverket krever at Norge må sikre demokratisk kontroll og etisk forsvarlighet i vår nasjonale regulering av GMO. Vi vil beholde retten til å kunne godkjenne GMO-er vi ønsker å ta i bruk, men også retten til å kunne forby GMO-er som ikke møter genteknologilovens krav til bærekraft, samfunnsnytte og etikk.
Sak 3: GMO-nettverkets årsmelding 2025
Årsmeldingen for 2025 synliggjør aktiviteter i GMO-nettverket og på feltet for øvrig. Moderniseringen av vår nasjonale Genteknologilov er nå et avsluttet kapittel. Parallelt har EU fremmet og forhandlet lovreguleringer på GMO-området.
Les mer om gamle og nye kapittel for GMO-nettverket i digitalt tilgjengelig årsmelding.
Sak 4: Norske myndigheters innstilling til NGT-forordningen
Norske myndigheter har utarbeidet et foreløpig posisjonsnotat for EUs fremforhandlede NGT-forordning, som fortsatt ikke er endelig vedtatt i EU.
Notatet tydeliggjør at Mattilsynet finner NGT-forslaget EØS-relevant og akseptabelt, mens det er under vurdering i mat- og miljøforvaltningen.
Notatet poengterer at de rettslige konsekvensene av en innlemmelse av NGT-forordningen i norsk lov er under vurdering, og er derfor ikke omtalt i tydelighet. Notatet beskriver at en gjennomføring av ny rettsakt om NGT-planter i norsk rett vil innebære at genteknologilovens virkeområde begrenses, da NGT-planter i kategori 1 ikke lenger reguleres av denne lov.
Notatet tydeliggjør også at ettersom Norge fortsatt ikke har implementert en rekke av EUs reguleringer på GMO-området (“GM-pakka”), vil nasjonal innlemmelse av disse – herunder om det er nødvendig med endringer eller tilpasninger i annet regelverk – være retningsgivende for innlemmelse og gjennomføring av NGT-forordningen.
De økonomiske og administrative konsekvensene av norsk innlemmelse av NGT-forordningen antas å være generelt positive. Norske myndigheter forventer at rettsakten gir positive konsekvenser for næringen, og at nye genomteknikker har potensiale til å utvikle produkter som er fordelaktige for bønder, industrien, forbrukere og miljøet. Norsk posisjon er derfor at rettsakten vil gi et vesentlig bidrag til utvikling av konkurransedyktige og bærekraftige produkter i Norge og ved import av bærekraftige produkter i handelen ellers.
Samtidig poengteres det i notatet at eventuell manglende forbrukeraksept kan forsinke innføringen av bruken av de nye genomteknikkene i Norge og kunne medføre lav etterspørsel av NGT-produkter generelt.
Les posisjonen på EØS-databasen.
Sak 5: Kampanje for merking av genredigert mat
En europeisk kampanje kritiserer foreslåtte endringer i EU-lovgivningen som vil fjerne krav om merking av matvarer som inneholder nye typer GMO, fremstilt med såkalte «New Genomic Techniques» (NGT).
Initiativet, som er støttet av organisasjoner som Demeter, Friends of the Earth Europe og Bioland, oppfordrer Europaparlamentet til å beholde obligatorisk merking for alle GMO-er – slik at forbrukere fortsatt kan ta informerte valg.
Merking av mat er ikke bare et spørsmål om gjennomsiktighet – det er en grunnleggende forbrukerrettighet. EUs matinformasjonsforordning (EU nr. 1169/2011) slår fast at forbrukere har rett til klar og tilgjengelig informasjon om hva maten de kjøper inneholder. Å fjerne merkekravet for NGT1-produkter vil i praksis undergrave denne retten, og gjøre det umulig for vanlige forbrukere å ta informerte valg – uavhengig av beveggrunn for å ville vite om maten er produsert ved hjelp av genmodifiseringsteknologi.
Kritikken er også at fravær av merkekrav svekker muligheten til sporing i hele matkjeden, noe som er avgjørende dersom det skulle oppstå utilsiktede negative konsekvenser. Transparens er viktig for å bygge tillit til ny teknologi.
Forhandlingene om ny NGT-forordning er i sin avsluttende fase, og kommende avstemninger i Parlamentet (ny tentativ dato 18. mai) vil kunne få stor betydning for fremtidens matmerking i EU.
Sak 6: Høring om GMO-fôr til oppdrettsfisken i Norge
På vegne av Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet sender Mattilsynet forslag til endringer fôrvareforskriften på høring.
I høringsforslaget foreslås det å åpnes opp for at fôrvarer fremstilt på grunnlag av genmodifiserte organismer som allerede er godkjent i EU, fritt kan omsettes i Norge til bruk i fiskefôr.
Høringsfristen er 18. juni 2026. GMO-nettverket vil svare på høringen, og følge opp saken nærmere.
|
