Her kan du lese om utsettelse av EU parlamentets sluttbehandling av nye GMO-planter og at Englands deregulering av nye GMOer saksøkes.

 

Sak 1: Dereguleringen av GMO-planter i EU utsatt

En viss type GMO-planter utviklet med så kalte nye genomteknikker (og modifisert uten endelig tilstedeværelse av så kalt fremmed DNA) var ventet å nærme seg en avsluttende politisk behandling i EU nå i mai.

Spesiallovgivningen («lex specialis») for disse type GMO-planter har vært gjenstand for lang politisk debatt, og etter at EU rådet ga sin tilslutning i april venter vi nå på sluttbehandlingen i EU parlamentet.

Opprinnelig forventet vi at EU parlamentets miljøkomité skulle behandle saken i dag 5. mai, før parlamentet skulle gi sine endelige stemmer til fremforhandlet reguleringsforslag 18. mai.

Nå er saksgangen utsatt, ifølge nyhetsaktøren Politico skyldes dette et «teknisk planleggingsproblem»: Fristen for å fremme endringsforslag før avstemningen var 4. mai, og dette ga ikke nok tid til å oversette de til sammen 37 foreslåtte endringsforslagene som er meldt inn til saken før avstemningen. Ny dato er foreløpig ikke satt.

Reguleringsforslaget ble endelig stemt over av EU rådet 21. april.

Her fikk fremforhandlet reguleringsforslag nødvendig flertall, det var 18 medlemsland som til sammen utgjorde over 65 % (66,59 %) av EUs befolkning som tilsluttet seg ny lovgivning. Land som stemte imot forslaget, var Østerrike, Ungarn, Romania, Slovenia, Slovakia og Kroatia. Mens landene Tyskland, Belgia og Bulgaria avsto fra å stemme.

I EU parlamentet hersker det fortsatt usikkerhet rundt oppslutningen til fremforhandlet reguleringsforslag, som ikke har hensyntatt parlamentets opprinnelige posisjon om at nye GMO-planter også i kategorien «NGT1» må spores og merkes helt ut i markedet, samt et ønsket forbud mot patenter på slike nye GMO-planter.

Det er også løpende kritikk mot det  vitenskapelig vilkårlige rammeverket for NGT1-planter, som er foreslått sidestilt  med konvensjonelt foredlete planter og unntas fra risikovurdering eller sporbarhetskrav. Norges matråd i Brüssel rapporterer om nylig publisert kritikk  fra flere anerkjente franske forskere, som i kjølvannet av at Frankrikes egen  landbruksminister i EU rådet tilsluttet seg NGT-forslaget, omtaler  dereguleringsforslaget som «en alvorlig biologisk misforståelse».

(Se artikkel i LeMonde her.)

 

Sak 2: Bred koalisjon krever sporing, merking og patentforbud på nye GMO-planter

Over 100 organisasjoner, inkludert GMO-nettverket, har sendt felles brev til Europaparlamentets miljøkomité (ENVI) i forkant av den avgjørende behandlingen av reguleringsforslaget for GMO-planter fremkommet ved nye genomteknikker (NGT).

Organisasjonene bak initiativet krever bedre beskyttelse av både bønders, bedrifter og forbrukeres rettigheter, og kritiserer nåværende lovforslag for å ha vesentlige mangler sammenlignet med parlamentets opprinnelige posisjon. I brevet oppfordres Europaparlamentet til å forsvare sin opprinnelige posisjon knyttet til:

• Sporbarhet og merking: Sikre at alle nye GMO-planter/produkter også i kategori «NGT1» kan spores gjennom hele verdikjeden, slik at forbrukere beholder retten til å vite hva maten inneholder.

• Beskyttelse av GMO-fritt landbruk: Opprettholde muligheten for konvensjonelt og økologisk landbruk til å forbli GMO-fritt, blant annet ved å kreve sporbarhet for NGT1.

• Forbud mot patenter: Hindre at biologisk materiale og genetiske egenskaper skal kunne patenteres, og sikre at bønder og planteforedlingsbedrifter unngår patentsøksmål eller mister tilgang til såfrø/genetisk materiale.

Oppropet kan leses i sin helhet her.

 

Sak 3: Englands deregulering av GMO skaper uro hos bønder og miljøvernere

Mens EU fortsatt diskuterer regelverk for nye GMO-planter (NGT), har England implementert sin nye lovgivning for kommersiell bruk av «presisjonsavlede organismer» (The Genetic Technologies (Precision Breeding) Regulations 2025).

Englands lovgivning går lenger enn EU i å deregulere nye GMO-planter, hvor en større gruppe genredigerte planter kan utsettes og omsettes uten risikovurdering, sporbarhet- og merkekrav.

Denne nye lovgivningen har gitt hodebry i flere retninger.

På den ene siden, står Englands ledende bondeorganisasjon The National Farmers’ Union (NFU), som krever at Storbritannia i forhandlinger med EU om kommende handelsavtaler og sanitære og plantesanitære forhold (SPS), sikrer at Englands matprodusenter får tilgang på EUs marked uten full harmonisering på GMO-området.

På den andre siden, utfordres lovverket av miljøorganisasjonen Beyond GM som nå saksøker britiske myndigheter for å ha fjernet krav om risikovurdering og merking av genredigerte produkter. Søksmålet, som skal behandles i High Court 12.-13, mai, hevder at dereguleringen bryter med miljøforpliktelsene i Aarhus-konvensjonen, svekker demokratisk innsikt og truer rettsvernet til økologiske bønder og andre bedrifter som ønsker å opprettholde GMO-frie verdikjeder.

Norge og Storbritannia har en egen frihandelsavtale (FTA) som trådte i kraft i desember 2021, men for GMO-feltet er situasjonen preget av at vi sitter på hver vår side av det europeiske regelverket. Mens England etter Brexit har deregulert mye på GMO-området, er Norge fortsatt tett bundet til EUs reguleringer på mat- og miljøområdet, inkludert GMO, gjennom EØS-avtalen.

Les mer om NFUs krav til handlefrihet med EU her: https://www.nfuonline.com/news/uk-eu-sps-negotiations/uk-eu-sps-negotiations-precision-breeding/

Les mer om søksmålet mot britiske myndigheter her:  https://www.leighday.co.uk/news/press-releases/2026-news/high-court-to-hear-challenge-over-changes-to-regulation-of-genetically-modified-plants/