I dette nyhetsbrevet kan du lese om endelig vedtak av ny spesiallovgivning for nye GMO-planter i EU, mens norsk oppdrettsnæring vil ta i bruk gamle GMO-planter. Tidligere nestleder i Bioteknologirådet stiller spørsmål ved Bioteknologirådets rolle, og High Court i England har underkjent Englands regulering av nye GMOer i sin Precision Breeding Act.
Sak 1: Nye genomteknikker er vedtatt i EU
Europaparlamentet vedtok med flertall sin tilslutning til spesialloven for nye genomteknikker, NGT-forordningen, under plenumsbehandlingen 17. juni.
43 endringsforslag ble behandlet, men ingen av disse oppnådde kvalifisert flertall.
Fra dagens vedtak har EU 20 dager på å publisere forordningen i sin offisielle database, og derfra er det 24 måneder til forordningen gjelder innad i EU. I løpet av disse 24 månedene må EU utarbeide flere veiledende og førende dokumenter som følger av denne forordningen.
Det tar altså to år før spesialloven NGT-forordningen trer i kraft innad i EU.
Parallelt vil norske myndigheter avklare vår posisjon til denne forordningen sammen med andre EØS-land før forordningen innlemmes i EØS-avtalen. For å ta forordningen inn i norsk lovverk, vil myndighetene forberede en Stortingsbehandling og gjennomføre en offentlig høring.
GMO-nettverket følger videre prosess nøye.
Følg Norges posisjon i EØS-databasen her.
Sak 2: Bør Bioteknologirådet avvikles?
Det spørsmålet stiller filosof og tidligere nestleder i Bioteknologirådet, Bjørn Myskja, i en kronikk i Klassekampen 16. juni. Utgangspunktet er flertallet i Rådets anbefaling om å fjerne genteknologilovens kriterier om bærekraft, samfunnsnytte og etikk, til tross for at disse kriteriene utgjør selve formålet med loven Rådet er satt til å vurdere.
Myskja argumenterer for at ettersom de vesentlige avgjørelsene rundt GMO-regulering fremover vil skje i EU og Norge i stor grad må innrette seg etter Brussel, er kriteriene for bærekraft, samfunnsnytte og etikk det eneste reelle handlingsrommet for en selvstendig norsk genteknologipolitikk fremover. Nettopp dette handlingsrommet foreslår flertallet nå å avvikle.
Myskja mener løsningen ikke er å avvikle nasjonal myndighet og lovverkets krav til etisk forsvarlighet, men heller å avvikle Bioteknologirådet. Myskja foreslår å opprette et nytt organ med et friere og bredere mandat, og peker på Danmarks Etiske Råd som én mulig modell.
Sak 3: Forbudte GMO-linjer inn i norsk fiskefôr?
GMO-nettverket har levert høringssvar til Mattilsynets forslag om å endre fôrvareforskriften. Forslaget vil gi EU-godkjente prosesserte GMO-fôrvarer fri adgang til det norske markedet uten egen norsk godkjenningsprosess.
I innspillet argumenterer GMO-nettverket for at dette svekker nasjonal handlefrihet, undergraver forbrukernes rett til informerte valg og at Mattilsynets høring og konsekvensanalyse vurderer bærekraftshensyn for snevert.
Vi mener også at forskriftsendringen medfører en rettslig inkonsistens, hvor bearbeidede produkter fra samme GMO-linje vi har nedlagt nasjonalt forbud mot å omsette som spiredyktige, med Mattilsynets foreslåtte forskriftsendring fritt vil kunne brukes i norsk fiskefôr.
Les GMO-nettverkets høringssvar her.
Alle høringssvar kan leses her.
Sak 4: Britisk domstol underkjenner deregulering av GMO
En britisk High Court slo 4. juni fast at den britiske regjeringen ikke hadde utredet konsekvensene av sin beslutning om å deregulere genredigerte organismer, så kalte «precision bred organisms» (PBO), tilstrekkelig, før den fjernet etablerte krav til åpenhet, sporbarhet, merking og myndighetskontroll.
Retten fant særlig at landbruksministeren hadde fått feilaktig juridisk rådgivning om rekkevidden av sine fullmakter, og at dette la grunnlaget for et regelverk uten tilstrekkelig transparens. Beslutningene ble funnet ulovlige og irrasjonelle.
Dommen slår også fast at fraværet av obligatorisk merking og sporbarhet påfører økologiske og ikke-GMO-produsenter ekstra byrder og kostnader, og at regjeringen prioriterte kommersielle interesser fremfor hensynet til den økologiske sektoren, forbrukere og handel med EU.
I de kommende ukene skal retten vurdere hva som må skje med regelverket i lys av dommen. Mens retten har slått fast at regjeringen handlet ulovlig, gjenstår det å avgjøre hvilke konsekvenser dette skal få og hvilke endringer som kan bli påkrevd.
