I dette nyhetsbrevet presenteres tre ferske norske podcaster som handler om EUs nye GMOer. I tillegg kan du lese om EU-kommisjonens implementeringsstrategi for sin nye GMO-spesiallovgivning.
Sak 1: Nye GMOer på øret
Vil du følge GMO-debatten fremover i høst, kan du starte mykt med å høre på tre ferske podcaster som alle ble spilt inn før sommeren og som alle tar for seg EUs nylig vedtatte NGT-forordning.
Nye regler for GMO i EU – hva betyr det for oss og maten vi spiser?
I denne episoden av Biotekpodden forklarer seniorrådgiverne Stine Hufthammer Indrelid og Anne Marit Ryen fra sekretariatet i Bioteknologirådet hva EUs ferske spesiallovgivning for nye GMO-planter (NGT-forordningen) innebærer, hva dette betyr for Norge, og hvordan ny GMO-teknologi kan påvirke fremtidens matproduksjon i Europa.
🎧 Hør episoden (28 min)
Får vi genmodifiserte planter i Norge?
I denne episoden av Landbrukspodden spør Bondelaget hva EUs nye regler for genredigerte planter kan bety for norsk landbruk. Er dette en teknologi som kan styrke norsk matproduksjon og hva jobber norske forskningsmiljø med? May Bente Bruberg fra NIBIO/NMBU og Marte von Krogh fra GMO-nettverket er gjester.
🎧 Hør episoden (31 min)
Genredigering – har vi funnet løsningen for fremtidens matproduksjon?
Genredigering av planter er en ny teknologi som skaper debatt. Kan den løse noen av landbrukets største utfordringer, eller skaper den nye? I denne episoden av Bærekraft på øret møtes de to NIBIO-ansatte molekylærbiolog Tage Thorstensen og Linn Borgen Nilsen, fagleder for Norsk genressurssenter, til samtale om teknologiens plass i framtidens matproduksjon.
🎧 Hør episoden (44 min)
Sak 2: Slik skal EUs nye GMO-regler fylles med innhold
I juni vedtok EU spesial-lovgivningen for visse GMO-planter, den såkalte NGT-forordningen ((EU) 2026/1388 ). Forordningen skal gjelde fra 17. juni 2028. I mellomtiden har EU-kommisjonen lagt frem en implementeringsstrategi for de kommende to årene, hvor mye av det som avgjør hvordan regelverket vil fungere i praksis blir bestemt.
Strategien er fordelt på åtte innsatsområder, med ulike aktører involvert.
Rettsakter for NGT-status
Kommisjonen skal utarbeide regelverket som avgjør hvordan planter klassifiseres som enten NGT1 (fritatt fra GMO-regelverket) eller NGT2 (fortsatt regulert som GMO), mens EFSA skal lage veiledning til bruk i klassifiserings- prosessen. Medlemslandene må gjøre egne regulatoriske og administrative forberedelser, og EU skal bygge opp rutiner for sentralisert saksbehandling. I tillegg skal digitale løsninger utvides, blant annet med en ny offentlig database over godkjente NGT1-planter.
Patenter
Et eget innsatsområde rettes mot patenter. EU tar initiativ til at det utarbeides en frivillig bransjeavtale (en «code of conduct») med formål å sikre at planteforedlere og bønder får tilgang til patentert genmateriale på rimelige vilkår. I tillegg skal det nedsettes en egen ekspertgruppe som skal følge utviklingen på patentfeltet tett. Kommisjonen presiserer i oppsummeringen av strategidokumentet at den vil ta initiativ til juridiske tiltak dersom patentering av NGT-planter viser seg å gi negative konsekvenser.
Overvåkningsprogram
Et annet innsatsområde retter seg mot generell overvåking av forordningens effekter. Ifølge NGT-forordningen skal Kommisjonen samle inn informasjon som skal brukes til å vurdere hvordan regelverket fungerer i praksis, både om det legger til rette for innovasjon og gjør NGT-planter tilgjengelig på EU-markedet, og om det samtidig ivaretar sikkerhet, bønders og forbrukeres behov, bærekraftsmål og konkurranseevnen til europeiske foredlere og bønder.
Det konkrete tiltaket er et indikatorbasert overvåkingsprogram som skal samle data om miljømessige, økonomiske og sosiale konsekvenser, inkludert bærekraftsrelaterte indikatorer, med en klar fordeling av oppgaver mellom Kommisjonen og medlemsstatene i innsamling og analyse av data. Arbeidet med å fastsette indikatorene starter i 2027. Overvåkningsordningen er ikke tenkt som en rettslig bindende ordning, og vil dermed være avhengig av at Kommisjonen og medlemsstatene faktisk følger den opp i praksis.
Les EUs implementeringsstrategi her
