EUs spesiallov for noen genmodifiserte planter, den såkalte NTG forordningen ble vedtatt av Europaparlamentet 17. juni. GMO-nettverket er opptatt av at Norge viderefører retten til å gjøre selvstendige vurderinger ved innføringen av ny GMO-teknologi i matfatet vårt og forventer at norske myndigheter forhandler frem en EØS-tilpasningstekst som sikrer dette.
Hva er vedtatt?
Med NGT-forordningen (New Genomic Techniques – nye genomteknikker) vil nye GMO-planter med en viss mengde genetiske endringer innenfor kryssbar art, såkalt NGT1-planter, fritas fra GMO-regelverket i EU. Disse plantene unntas fra krav om uavhengig risikovurdering, sporbarhet i verdikjeden og forbrukermerking.
Nye GMO-planter med mer omfattende endringer innenfor kryssbar art, NGT2-planter, vil fortsatt reguleres som GMO, men med en forenklet godkjenningsprosedyre. Forordningen trer i kraft 24 måneder etter publisering i EUs offisielle database, og i løpet av denne perioden skal det utarbeides en rekke gjennomføringsbestemmelser som vil definere hvordan regelverket skal fungere i praksis.
Hva betyr dette for Norge?
NGT-forordningen er EØS-relevant, og norske myndigheter må nå avklare sin posisjon i samarbeid med Island og Liechtenstein før forordningen kan innlemmes i EØS-avtalen. Det vil kreve en offentlig høring og Stortingsbehandling.
EUs nye spesiallov reiser grunnleggende spørsmål om åpenhet, tillitt, trygghet og maktforhold som må besvares ordentlig før Norge tar stilling til innlemmelse. Det viktigste er ikke å være først ute, men å være trygge på hva innføringen av slik ny GMO-teknologi betyr for matproduksjonen, naturmiljøet, verdikjedene og forbrukerens valgfrihet i Norge.
– Mange organisasjoner i Europa mener NGT-forordningen svekker den demokratiske kontrollen over matsystemet vårt, sier daglig leder i GMO-nettverket, Marte von Krogh.
Når kravet om sporbarhet og merking fjernes, fratas forbruker retten til å ta informerte valg og selv velge hva de vil spise. Manglende sporbarhetskrav gjør det også vanskeligere for landbruket å garantere for GMO-frie verdikjeder – slik som det økologiske landbruket.
Forordningen løser heller ikke patentspørsmålet på en tilfredsstillende måte. NGT-planter vil kunne patenteres, noe som kan medføre ytterligere kontroll over frø og genetiske ressurser hos de store agroindustrielle selskapene.
– Den vedtatte NGT-forordningen må nå utløse en norsk prosess der grunnleggende spørsmål om nasjonal handlefrihet, forbrukertransparens og en selvbestemt genteknologipolitikk må avgjøres. GMO-nettverket forventer at norske myndigheter sikrer en tilpasningstekst i EØS-avtalen som opprettholder Norges adgang til å gjøre selvstendige vurderinger ved godkjenning og bruk av NGT-planter. Vi forventer en tidlig involvering av Stortinget og en bred demokratisk behandling av de lovendringene som den nye spesialloven i EU fordrer, avslutter von Krogh.
Om GMO-nettverket
GMO-nettverket er en partipolitisk uavhengig paraplyorganisasjon med 21 medlemmer som representerer bønder, forbrukere, miljøorganisasjoner og næringsliv. Blant medlemmene er Norges Bondelag, Norges Bygdekvinnelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Naturvernforbund, Fremtiden i våre hender, Natur og Ungdom, Økologisk Norge, Coop Norge og Norges Vel. Nettverket arbeider for at utvikling og bruk av GMO er i tråd med krav til bærekraft, samfunnsnytte og etikk, for demokratisk kontroll over genetiske ressurser, og for forbrukeres og produsenters rett til å velge produkter produsert uten genmodifisering.
For mer informasjon, ta kontakt
Marte von Krogh, daglig leder, GMO-nettverket
Tlf.: 944 25 979
E-post: [email protected]
