I juni vedtok EU spesial-lovgivningen for visse GMO-planter, den såkalte NGT-forordningen ((EU) 2026/1388 ). Forordningen skal gjelde fra 17. juni 2028. I mellomtiden har EU-kommisjonen lagt frem en implementeringsstrategi for de kommende to årene, hvor mye av det som avgjør hvordan regelverket vil fungere i praksis blir bestemt. Enkelte av innsatsområdene vil innebære offentlige høringer og innspillsrunder via EUs Have Your Say-portal.
Implementeringsstrategien for NGT-forordningen er fordelt på åtte innsatsområder, med ulike aktører involvert:
1. Regelverk for klassifisering
EU-kommisjonen skal utarbeide delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter som fastsetter hvordan planter skal klassifiseres som enten NGT1 (fritatt fra det ordinære GMO-regelverket) eller NGT2 (fortsatt regulert som GMO). Her avgjøres blant annet hvordan «likeverdighet» med konvensjonelt planteforedlede planter skal dokumenteres og verifiseres i praksis.
2. Veiledning
EFSA og EUs referanselaboratorium for GMO-analyser (EURL GMFF) får i oppdrag å utarbeide veiledningsdokumenter til bruk for søkere og myndigheter, blant annet for hvilke analysemetoder som skal legges til grunn i klassifiseringsprosedyrene.
3. Medlemsstatenes forberedelser
Medlemslandene må gjøre nødvendige regulatoriske og administrative forberedelser. Blant annet etablere nasjonale prosedyrer for verifisering av NGT1-status før feltforsøk og bygge opp nødvendig kontrollkapasitet før forordningen trer i kraft.
4. EU-administrative forberedelser
På EU-nivå skal det etableres rutiner for sentralisert verifisering av NGT1-status for markedstilgang og forhåndsrådgivning fra EFSA til søkere, slik at klassifiseringsprosessen kan fungere fra dag én
5. Patenter
Et eget innsatsområde rettes mot patenter. EU tar initiativ til at det utarbeides en frivillig bransjeavtale (en «code of conduct») med formål å sikre at planteforedlere og bønder får tilgang til patentert genmateriale på rimelige vilkår. I tillegg skal det nedsettes en egen ekspertgruppe som skal følge utviklingen på patentfeltet tett. Kommisjonen skal også utarbeide veiledning om immaterialrett knyttet til plantegenetikk.
6. IT-systemer
Eksisterende digitale systemer for GMO-søknader og godkjenninger skal utvides til å inkludere NGT1 og NGT2-status på planter. I tillegg skal det utvikles en ny offentlig database som skal synliggjøre godkjente NGT1-planter. NGT-status må også synliggjøres i eksisterende system for sortsregister (planter og skog).
7. Overvåkingsprogram
Et annet innsatsområde retter seg mot generell overvåking av forordningens effekter. Ifølge NGT-forordningen skal Kommisjonen samle inn informasjon som skal brukes til å vurdere hvordan regelverket fungerer i praksis, både om det legger til rette for innovasjon og gjør NGT-planter tilgjengelig på EU-markedet, og om det samtidig ivaretar sikkerhet, bønders og forbrukeres behov, bærekraftsmål og konkurranseevnen til europeiske foredlere og bønder.
Det konkrete tiltaket er et indikatorbasert overvåkingsprogram som skal samle data om miljømessige, økonomiske og sosiale konsekvenser, inkludert bærekraftsrelaterte indikatorer, med en klar fordeling av oppgaver mellom Kommisjonen og medlemsstatene i innsamling og analyse av data. Arbeidet med å fastsette indikatorene starter i 2027. Overvåkningsordningen er ikke tenkt som en rettslig bindende ordning, og vil dermed være avhengig av at Kommisjonen og medlemsstatene faktisk følger den opp i praksis.
8. Kommunikasjon og informasjonsarbeid
Til sist skal Kommisjonen gjennomføre informasjonsarbeid om regelverket, blant annet gjennom en egen konferanse høsten 2026, samt informere tredjeland, inkludert EFTA-landet Norge, om hva regelverket innebærer.
