EU ber om innspill til NGT-kategoriene, Slovakia går til søksmål mot NGT-forordningen, GMO-salat for resistens og GMO-fri gris for resistens. Les nyhetsbrevet!

Sak 1: EU ber om innspill til hvordan NGT-planter skal godkjennes

EU-kommisjonen har nå åpnet to høringsrunder under initiativet «Have your say», der de ber om innspill til hvordan godkjenningsprosessene for planter utviklet med nye genomteknikker (NGT) skal fungere i praksis.

Høringene ble publisert 31. august 2026 og markerer starten på utformingen av de underliggende rettsaktene som skal styre fremtidens bruk av nye genomteknikker i EUs skog- og jordbruk. Målet er å skape tydelighet og forutsigbarhet for alle berørte aktører.

Høringsprosessen er delt inn i to separate (men likelydende) initiativer:

• Kategori 1 (NGT1): Kommisjonen ber om innspill til informasjonskrav og kriteriene for hvordan en plante formelt skal verifiseres og reguleres som en NGT1-plante (unntatt fra GMO-reguleringen).
• Kategori 2 (NGT2): Kommisjonen ber om innspill til selve søknadsprosedyren for NGT2-planter. Disse vil fortsatt være underlagt det tradisjonelle GMO-regelverket med krav til godkjenning, risikovurdering og merking, men prosedyrene skal tilpasses NGT-plantenes spesifikke egenskaper.

Både myndigheter, organisasjoner, forskere og privatpersoner har mulighet til å sende inn sine høringssvar direkte til EU-kommisjonen. Høringsfristen er satt til 28. september 2026.

Etter endt innspillsrunde, vil EU-kommisjonen bearbeide tilbakemeldingene og utforme de konkrete lovutkastene for NGT1-verifikasjon og NGT2-godkjenning. Målet er at disse lovtekstene sendes på ny, offentlig høring i løpet av våren/sommeren 2027. Dette vil bli siste åpne innspillsrunde i regelverksutviklingen, før rettsaktene formelt vedtas og godkjennes av EU-parlamentet og rådet, med mål om full anvendelse i EU innen juli 2028.

Gjennom EØS-avtalen følger norske myndigheter  denne regelverksutviklingen og kan delta som observatører i EU-kommisjonens  faglige ekspertgrupper. Norske myndigheter vurderer norsk EØS-implementering i  egne fora, og norsk offentlighet kan følge disse prosessene gjennom EØS-notatbasen.

Les mer om høringsprosessen i EU hos Miljødirektoratet.

Les om norske myndigheters vurdering av EUs NGT-forordning på EØS-databasen.

 

Sak 2: Slovakia går til søksmål mot NGT-forordningen

Slovakias regjering har besluttet å bringe EUs NGT-forordning (2026/1388) inn for EUs domstol (CJEU). Landets statsminister, Robert Fico, kunngjorde søksmålet 2. september.

Slovakia stemte opprinnelig imot regelverket i EU-rådet, og velger nå rettslige skritt for å stanse forordningen. Myndighetene i Slovakia baserer sitt søksmål på flere prinsipielle og rettslige argumenter.

Slovakia hevder at EU-kommisjonen bryter sin traktatfestede plikt til å ivareta et høyt beskyttelsesnivå for helse og miljø, og bryter således med føre-var-prinsippet som skal styre all lovregulering innad i EU. Regjeringen argumenterer med at det mangler vitenskapelig dokumentasjon på langtidseffektene av å unnta alle fremtidige, genmodifiserte planter i kategori NGT1 fra risikovurdering.

Slovakiske myndigheter mener videre at NGT-forordningen svekker EUs forbrukervern og europeiske borgeres rett til å ta informerte valg, da NGT-forordningen fjerner kravet om obligatorisk merking og sporbarhet for genmodifiserte planter i NGT1-kategorien.

Slovakiske myndigheter peker også på at fraværet av sporbarhetskrav og sameksistens regler for NGT1-planter skaper rettslig usikkerhet, og gjør det tilnærmet umulig for økologiske produsenter å garantere at deres produksjon forblir GMO-fri.

Slovakia anfører at den omfattende dereguleringen av NGT-planter strider mot Cartagena-protokollen om biosikkerhet. Denne FN-avtalen, som EU har ratifisert, pålegger EU å risikovurdere alle levende modifiserte organismer (LMOs) fra sak til sak for å avdekke mulige negative effekter på miljø og helse. Slovakia mener EU-kommisjonen bryter denne globale forpliktelsen når de gir genmodifiserte planter i kategori NGT1 et generelt unntak fra individuelle risikovurderinger.

Det konkrete søksmålet må leveres EUs domstol innen 21. september, skal dette initiativet ha gyldighet iht. EUs regler og tidsfrister for å opponere på vedtatte lovverk.

Les mer om Slovakias initiativ hos Save Our Seeds.

 

Sak 3: Økt støtte til norsk CRISPR-salat med mål om sykdomsresistens

Det norskeide bioteknologiselskapet AgriBiotix AS mottok i sommer millionstøtte fra Grofondet med formål om å utvikle og teste genmodifiserte salatsorter med bedre sykdomsresistens og lengre holdbarhet. Målet er å redusere avlingstap forårsaket av soppsykdommer og legge grunnlaget for en mer bærekraftig norsk salatproduksjon.

AgriBiotix AS fikk i desember 2025 støtte av Forskningsrådet (Innovasjonsprosjekt i næringslivet). Salatprosjektet har nå en totalramme på 12 millioner kroner og skal løpe fra 2026 og ut 2029. Selskapet AgrioBiotix AS, som også utvikler biologiske biostimulanter og plantevernmidler tilpasset økologisk landbruk, er opprettet av blant andre NIBIO-forsker Tage Thorstensen.

NIBIO deltar som FoU-leverandør i salatsatsningen, mens Norsk Landbruksrådgivning (NLR) og kommersielle salatdyrkere skal bistå med uttestingen.

Thorstensen forklarer at formålet med prosjektet er å bekjempe store, årlige avlingstap i salat-næringa forårsaket av soppsykdommer som storknolla råtesopp (Sclerotinia sclerotiorum) og salatbladskimmel (Bremia lactucae).

«Dagens mottiltak (kjemiske soppmidler og tradisjonell sortsutvikling) gir ikke tilstrekkelig beskyttelse fordi patogenene utvikler resistens mot sprøytemidler og overvinner resistensen i nye sorter i løpet av få år. I dette prosjektet bruker vi presis CRISPR-Cas9 genredigering til å mutere utvalgte mottakelighetsgener i salat, slik at plantene blir mer motstandsdyktige», står det i prosjektbeskrivelsen.

Forskermiljøet på Ås har over år forsket på genmodifisert isbergsalat i lukkede vekstrom, hvor plantens egne «mottakelighetsgener» for aktuelle sykdom er slått ut ved hjelp av den såkalte gensaksa CRISPR-Cas9. Ifølge forskerne selv har isbergsalaten vist rundt 50 prosent redusert smitte av storknolla råtesopp i kontrollerte veksthusforsøk. Målet nå er å søke Miljødirektoratet om tillatelse* til å gjennomføre det som vil bli Norges første feltforsøk med denne genmodifiserte salaten.

Parallelt i prosjektperioden ønsker AgriBiotix AS å genredigere nye salattyper (crispi og romano) slik at disse blir resistente mot storknolla råtesopp, samt utvikle salatsorter med resistens mot salatbladskimmel.

 

Sak 4: Topigs Norsvin lanserer PRRS-robuste griser uten genredigering

Det nederlandsk-norske avlsselskapet Topigs Norsvin har lansert R3silience, en avlsindeks som gjør det mulig å produsere dyr som bedre tåler sykdomsutbrudd. Ifølge selskapet gir avlsdyr med høy R3silience-indeks avkom med betydelig lavere dødelighet ved virus- eller bakterieutbrudd, inkludert PRRS (Porcine Reproductive and Respiratory Syndrom), en av den globale svinenæringens mest fryktede virussykdommer.

Topigs Norsvin har gjennom mer enn ti år utviklet nye egenskaper som nå kan brukes for å selektere de avlsdyrene som har betydelig større genetisk potensial for generell motstandsdyktighet mot sykdommer. Topigs Norsvin ser dette som en enda bedre strategi enn å redigere enkeltgener mot spesifikke patogener. De mener at avl for en generell motstandsdyktighet er en mer robust og fremtidsrettet strategi, siden det alltid er en fare for at viruset kan mutere og omgå resistensen. Ved å satse på generell robusthet reduserer man også risikoen for at viruset muterer til mer aggressive eller dødelige varianter, påpeker Topigs Norsvin.

Topigs Norsvin er blant verdens største avlsselskaper innen svinegenetikk, med virksomhet i over 50 land. Genetikken deres inngår i produksjonen av rundt 118 millioner slaktegriser årlig. Det norske morselskapet, Norsvin SA, er et samvirke eid av cirka 1300 norske svineprodusenter. Norsvin driver selve avlsarbeidet på norsk gris (landsvin og duroc) i Norge, mens det felleseide Topigs Norsvin står for internasjonal utvikling, produksjon og salg. R3silence er i første omgang rettet mot det globale markedet.

Les mer om Topigs Norsvin sin avlsstrategi for robuste griser.