GMO-nettverket har gitt innspill til offentlig utnevnte Matsystemutvalget, som skal levere sin NOU om det norske matsystemet i løpet av 2026.

Matsystemutvalget har et bredt og dagsaktuelt mandat, nemlig å beskrive dagens situasjon i det norske matsystemet sett opp mot FNs definisjon av et bærekraftig matsystem og å komme med anbefalinger og forslag til tiltak for hvordan myndigheter, næringsliv og andre aktører kan arbeide for å styrke den sosiale, miljømessige og økonomiske bærekraften i det norske matsystemet, samt bidra til at det globale matsystemet blir med bærekraftig.

Innspill fra GMO-nettverket til Matsystemutvalget

GMO-nettverkets oppfordring til Matsystemutvalget er tydelig: Vær med på å sikre at genteknologiens rolle i arbeidet med bærekraftige matsystem skjer under regulerte, rettferdige og transparente rammer som tjener hele befolkningen og tar hensyn til økosystemenes sårbarhet.

Hvorfor trenger vi regulering av både gamle og nye genteknologier?

Moderne genteknologi er et kraftfullt verktøy med potensiale til å bidra i arbeidet med å løse noen av utfordringene matsystemene står overfor. Nettverket ønsker å bidra til en kunnskapsbasert og demokratisk debatt om bruken av GMO – der teknologien vurderes i et helhetlig perspektiv og sees i sammenheng med alternative løsninger.

Våre matsystem utfordres av natur- og klimakrise, geopolitisk uro, maktkonsentrasjon i verdikjedene, svekket økonomi for primærprodusenter, samt økende feilernæring og målkonflikter knyttet til arealbruk og ressursfordeling. Det er klart at teknologiske tiltak kan bidra i dette utfordringsbildet, og diskusjonen rundt genteknologi bringer mange lovnader om bærekraftige løsninger. Samtidig minner vi om at teknologiske løsninger aldri er nøytrale – de bærer med seg både muligheter og risiko, og må vurderes i en bred samfunnsmessig kontekst.

Norges Genteknologilov som fortsatt ledestjerne

Norge har i dag en genteknologilov som stiller unike krav til bærekraft, samfunnsnytte og etikk. Dette rammeverket har tjent oss godt, og vi mener det bør styrkes og videreføres – ikke svekkes – i møte med teknologiens videre utvikling. Stortingets nylige vedtak om endringer i Genteknologiloven vitner om en fortsatt ansvarlig linje, samtidig som det bedre tilrettelegges for uavhengig forskning og utvikling. Norge har sterke fagmiljøer innen planteforedling og husdyravl, høy tillit mellom produsenter og forbrukere, og en godt organisert jordbruksstruktur. Dette gir oss grunnlag for å gå frem med klokskap og integritet, også i møte med våre internasjonale forpliktelser.

GMO-nettverket mener at følgende prinsipper bør ligge til grunn for all videre vurdering og bruk av genmodifiserte planter, dyr og mikroorganismer i (norske) matsystemer:

* Føre-var-prinsippet må ligge fast. Teknologiens modenhet, utilsiktede konsekvenser for økosystemer, og risiko må vurderes grundig før utsetting.

* Demokratisk kontroll og uavhengig forskning er avgjørende. Det må sikres åpenhet og transparens i hele utviklings- og godkjenningsløpet.

* Krav om sporbarhet og merking må videreføres og styrkes – for å sikre tillitt, og forbrukerens og produsentens rett til å velge.

* Helhetlige vurderinger må ligge til grunn. Det betyr at også økonomiske, sosiale og etiske aspekter skal vektlegges, ikke bare teknologisk funksjonalitet.

Systemtilnærming til teknologiens rolle

Den pågående globale og nasjonale debatten om genteknologiens plass i bærekraftige matsystemer er tidvis polarisert og tendensiøs. GMO-nettverket mener det er i Norges interesse å skynde oss langsomt, og unngå å se oss blinde på teknologiens «kvikke fikser», men nettopp vurdere teknologiens plass i et systemperspektiv og sikre forskning og utvikling deretter. Vi har god tradisjon for å gå grundig og ansvarlig til verks, og bør beholde vår ledende rolle i å utvikle demokratiske, inkluderende og bærekraftige reguleringsregimer.

GMO-nettverkets innspill og andre innspill finner du på Matsystemutvalgets hjemmesider her.