I dette nyhetsbrevet kan du lese om regjeringens innstilling til endringer i Genteknologiloven, om igansatte GMO-forhandlinger i EU og om Årsmeldingen 2024 til GMO-nettverket.
Saker denne gangen
- Endring av genteknologiloven
- GMO-forhandlinger i EU
- GMO-nettverkets årsmelding
Sak 1: Endring av genteknologiloven (Prop 69 L, 28.03.25)
Regjeringen fremmet 28. mars forslag til endringer i genteknologiloven. Forslag til lovendringer er en oppfølging av Genteknologiutvalgets innstilling og følger i hovedsak forslag fra et samlet utvalg eller fra utvalgets mindretall. Når det gjelder forslaget til reguleringsmodell fra utvalgets flertall står det i proposisjonen at «den går lengre enn dagens genteknologilovgivning i EU og ligger med dette utenfor Norges EØS-rettslige handlingsrom» (Prop. 69 L, side 12).
Lovforslaget innebærer:
- Fortsatt krav til sporing, overvåking og merking for alle GMO-er
- Samme krav til uavhengig helse- og miljørisikovurdering for alle GMO-er
- De særskilte kravene til bærekraft, samfunnsnytte og etikk videreføres med mindre endringer, se nedenunder.
- Fortsatt krav til åpenhet, inkludert høringer i forbindelse med utsetting av GMO.
De viktigste endringene regjeringen foreslår er:
- EUs GMO-definisjon tas inn i genteknologiloven, en definisjonen Norge gjennom EØS-avtalen allerede er forpliktet til å følge. Dette innebærer en detaljering av hva som skal anses som en GMO, men «innebærer ingen materiell endring av betydning». (Prop. 69 L, side 27)
- Utsetting av GMO i forskningsøyemed (feltforsøk) kan godkjennes uten vurdering av om den er samfunnsnyttig, bærekraftig eller etiske forsvarlig. Dette forslaget stammer fra et samlet Genteknologiutvalg, men en «kan-bestemmelse», så myndighetene skal fortsatt kunne ha anledning til å stille slike krav. En grunn til endringen er at en gjennom feltforsøket kan få vite om en GMO tilfredsstiller krav til bærekraft, samfunnsnytte og etikk og at det derfor er hensiktsmessig å vente med denne vurderingen til en GMO eventuelt skal endelig godkjennes.
- Klinisk utprøving av GMO-legemidler til mennesker skal ikke vurderes i forhold til krav om bærekraft, samfunnsnytte og etikk, fordi det anses ivaretatt av annet lovverk. Det samme gjeldet ikke for legemidler til dyr og derfor foreslås det at kravet opprettholdes.
- Det kan gis en betinget godkjenning av GMO-produkter som fyller et spesielt stort behov som ikke kan oppnås på annen måte. Det innebærer helt eller delvis unntak fra krav til konsekvensutredning, men at datagrunnlaget for en slik utredning kommer i etterkant av godkjenniing.
- Det klargjøres at en GMO godkjent i et annet EØS-land etter regelverket i EUs utsettingsdirektiv også «er tillatt omsatt i Norge, inntil norske myndigheter eventuelt nedlegger forbud» (Prop. 69 L, side 17) Denne adgangen til å nedlegge forbud, blant annet basert på de særskilte kravene til bærekraft, samfunnsnytte og etikk, er en del av EØS-avtalen og gjelder bare for EFTA-land. Presiseringen av at de er tillatt omsatt inntil det eventuelt nedlegges forbud, er en presisering av dagens praksis.
Regjeringens proposisjon finnes her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-69-l-20242025/id3093916/
Genteknologiutvalgets innstilling finnes her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-18/id2982905/
Sak 2: GMO-forhandlinger i EU (gmonettverket.no)
Det er nå klart for forhandlinger om ny regulering av genmodifiserte planter i EU, nærmere bestemt planter utviklet ved såkalte nye genomteknikker (NGT-planter). Dette er forhandlinger mellom medlemslandene i rådet, EU-parlamentet og EU-kommisjonen, og blir kalt trilogforhandlinger.
Det er fortsatt stor faglig og politisk uenighet mellom medlemslandene når det gjelder risikovurderinger, valgfrihet og spørsmål om patenter. Det er også betydelige forskjeller i posisjonene til de tre partene.
Mer om forhandlingen finnes her: https://www.gmonettverket.no/nyheter/forhandlinger-starter-i-eu/
Sak 3: GMO-nettverkets årsmelding (gmonettverket.no)
GMO-nettverket har ferdigstilt årsmeldingen for 2024. Den er ekstra «omfangsrik» fordi nettverket har valgt å ta med et eget kapittel om høringen av NOU 2023:18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid. Det er mange solide høringssvar som kan bidra til kunnskapsbygging og som derfor er viktig langt utover spørsmålet om fremtidig regulering.
Årsmeldingen finnes her: https://www.gmonettverket.no/uncategorized/arsmelding-for-2024/