På årsmøtet til GMO-nettverket 19.mars ble medlemsorganisasjonen Fremtiden i Våre Hender (FIVH) tatt opp som nytt medlem i nettverket. FIVH er landets største miljø- og solidaritetsorganisasjon, og jobber aktivt for et mer bærekraftig og rettferdig matsystem – både lokalt og globalt. FIVH er et relevant og nyttig tilskudd i alliansen fremover for å løfte kunnskap og engasjement rundt bruk av moderne genteknologi i vårt felles mat- og økosystem.

Demokratisk kontroll og etisk forsvarlighet

GMO-nettverkets medlemsorganisasjoner vedtok en felles årsmøteuttalelse hvor vi krever demokratisk kontroll og etisk forsvarlighet i vår nasjonale regulering av GMO. Norge har vært en pionér i å stille krav til bærekraft, samfunnsnytte og etikk ved bruk av GMO. Det er avgjørende at Norge fremover opprettholder denne rollen ved å kreve at importerte GMO-produkter ikke går på akkord med våre etiske standarder og skader mennesker eller miljø i produksjonslandet.

Gamle og nye kapittel for GMO-nettverket

Årsmeldingen for 2025 synliggjør aktiviteter i GMO-nettverket og på feltet for øvrig. Moderniseringen av vår nasjonale Genteknologilov er nå et avsluttet kapittel. Parallelt har EU fremmet og forhandlet lovreguleringer på GMO-området. GMO-nettverket ønsker en forsvarlig, risikobasert GMO-regulering og valgfrihet for forbruker og produsent. Vi følger både politikk- og forskningsfronten etter beste evne.

GMO-potet i norsk jord

GMO-nettverkets årsmøte startet med en faglig del. Kan gener fra ville potetarter bidra til å redusere både tørråte og bruk av sprøytemiddel? var overskriften på innlegget holdt av May Bente Brurberg, seniorforsker i molekylær plantepatologi ved NIBIO og professor ved NMBU. Brurberg er en erfaren forsker som har jobbet over lengre tid med tørråteproblematikk i potetproduksjon, og hun er ansvarlig søker sammen med Håvard EIkemo, NIBIO, for utsetting av GMO-potet i norsk feltforsøk, som nå er godkjent av Miljødirektoratet.

Brurberg ga en lyttende forsamling god introduksjon til plantehelse og plantevern generelt, og hvordan både forskningen og næringen vurderer bruk av kjemiske, fysiske og biologiske strategier for å unngå skadegjørere i planteproduksjonen. Derfra ble vi oppdatert på tørråtestammen i Norge og i Europa, og både hvordan tørråtestammen utvikler seg geografisk og genetisk, parallelt med at mange kjemiske plantevernmidler til bekjempelse mister sin godkjenning eller funksjonalitet grunnet middelresistens.

Med dette utfordringsbilde, skal det nå forskes på en GMO-potet med innsatte gener fra ville potetarter som man antar vil bygge tørråteresistens i aktuelle potetsort. Brurberg poengterte at det er et komplekst samspill av gener som kan bidra til å bygge resistens, og at denne transgene genmodifiserte poteten ikke er aktuell for kommersiell dyrking i Norge, men at forsøket skal gjennomføres for å vurdere om de innsatte genene bygger motstandskraft mot den norske tørråtestammen.

GMO-poteten er utviklet av et engelsk forskningsinstitutt, Sainsbury Laboratory, hvor den har blitt testet i felt over en periode på om lag 3 år. Potetsorten som er brukt som utgangspunkt, heter Charlotte, og i denne er det er innsatt tre tørråteresistensgener fra ville potetarter. For å kunne velge ut planter med vellykket genetisk modifisering er det også benyttet seleksjonsmarkører som kun anvendes i laboratoriefasen og ikke har noen rolle under feltforsøkene, blant annet nptII-genet (som gir resistens mot kanamycin) og et gen som gir resistens mot herbicider i sulfonylureagruppen.

NIBIO vil gjennomføre feltforsøket tidligst neste sesong, 2027, da de først må dyrke opp knoller fra importert vevskultur.

Forsker og professor May Bente Brurberg. Foto: Eryk Swiergon