Sluttbehandlingen av NGT-forordningen i EU parlamentet lar vente på seg. Det ble foreslått hele 37 endringsforslag i forkant av sluttbehandlingen, disse må oversettes til nødvendige språk før parlamentets miljøkomité kan behandle forslagene.
En viss type GMO-planter utviklet med så kalte nye genomteknikker (og modifisert uten endelig tilstedeværelse av så kalt fremmed DNA) var ventet å nærme seg en avsluttende politisk behandling i EU nå i mai.
Spesiallovgivningen («lex specialis») for disse type GMO-planter har vært gjenstand for lang politisk debatt, og etter at EU rådet ga sin tilslutning i april venter vi nå på sluttbehandlingen i EU parlamentet.
Opprinnelig forventet vi at EU parlamentets miljøkomité skulle behandle saken i dag 5. mai, før parlamentet skulle gi sine endelige stemmer til fremforhandlet reguleringsforslag 18. mai.
Nå er saksgangen utsatt, ifølge nyhetsaktøren Politico skyldes dette et «teknisk planleggingsproblem»: Fristen for å fremme endringsforslag før avstemningen var 4. mai, og dette ga ikke nok tid til å oversette de til sammen 37 foreslåtte endringsforslagene som er meldt inn til saken før avstemningen. Ny dato er foreløpig ikke satt.
Reguleringsforslaget ble endelig stemt over av EU rådet 21. april.
Her fikk fremforhandlet reguleringsforslag nødvendig flertall, det var 18 medlemsland som til sammen utgjorde over 65 % (66,59 %) av EUs befolkning som tilsluttet seg ny lovgivning. Land som stemte imot forslaget, var Østerrike, Ungarn, Romania, Slovenia, Slovakia og Kroatia. Mens landene Tyskland, Belgia og Bulgaria avsto fra å stemme.
I EU parlamentet hersker det fortsatt usikkerhet rundt oppslutningen til fremforhandlet reguleringsforslag, som ikke har hensyntatt parlamentets opprinnelige posisjon om at nye GMO-planter også i kategorien «NGT1» må spores og merkes helt ut i markedet, samt et ønsket forbud mot patenter på slike nye GMO-planter.
Det er også løpende kritikk mot det vitenskapelig vilkårlige rammeverket for NGT1-planter, som er foreslått sidestilt med konvensjonelt foredlete planter og unntas fra risikovurdering eller sporbarhetskrav. Norges matråd i Brüssel rapporterer om nylig publisert kritikk fra flere anerkjente franske forskere, som i kjølvannet av at Frankrikes egen landbruksminister i EU rådet tilsluttet seg NGT-forslaget, omtaler dereguleringsforslaget som «en alvorlig biologisk misforståelse».
Bred koalisjon krever sporing, merking og patentforbud på nye GMO-planter
Over 100 organisasjoner, inkludert GMO-nettverket, har sendt felles brev til Europaparlamentets miljøkomité (ENVI) i forkant av den avgjørende behandlingen av reguleringsforslaget for GMO-planter fremkommet ved nye genomteknikker (NGT).
Organisasjonene bak initiativet krever bedre beskyttelse av både bønders, bedrifter og forbrukeres rettigheter, og kritiserer nåværende lovforslag for å ha vesentlige mangler sammenlignet med parlamentets opprinnelige posisjon. I brevet oppfordres Europaparlamentet til å forsvare sin opprinnelige posisjon knyttet til:
-
Sporbarhet og merking: Sikre at alle nye GMO-planter/produkter også i kategori «NGT1» kan spores gjennom hele verdikjeden, slik at forbrukere beholder retten til å vite hva maten inneholder.
-
Beskyttelse av GMO-fritt landbruk: Opprettholde muligheten for konvensjonelt og økologisk landbruk til å forbli GMO-fritt, blant annet ved å kreve sporbarhet for NGT1.
-
Forbud mot patenter: Hindre at biologisk materiale og genetiske egenskaper skal kunne patenteres, og sikre at bønder og planteforedlingsbedrifter unngår patentsøksmål eller mister tilgang til såfrø/genetisk materiale.
