Kom på åpnet møte om EUs mye GMO-regler, les to norske innspill til EU-kommisjonen og følg GMO-agendaen internasjonalt.

Sak 1: Hva betyr EUs nye GMO-regler for Norge?

EUs nye spesiallov for GMO-planter er vedtatt. Bioteknologirådet og Vitenskampskomitéen for mat og miljø (VKM) inviterer til åpent møte torsdag 15. oktober om hva de nye reglene innebærer og hvilke spørsmål som nå aktualiseres i Norge.

Regelendringene kan åpne for raskere innføring av genmodifiserte planter utviklet ved nye genomteknikker (NGT) og nye muligheter innen planteforedling og matproduksjon. Samtidig reiser de nye reglene spørsmål om hvordan Norge skal ivareta åpenhet, forbrukervalg, sameksistens mellom ulike driftsformer, foredlerfrihet, miljøhensyn og nasjonalt handlingsrom i GMO-forvaltningen.

Bli med på VKM og Bioteknologirådets åpne møte og få innsikt i en av de viktigste bioteknologiske debattene i Norge og Europa.

Møte holdes i Oslo på Ingeniørenes Hus 15. oktober kl 14:00 – 15:20, og strømmes digitalt.

LES MER OG MELD DEG PÅ HOS BIOTEKNOLOGIRÅDET

 

Sak 2: To norske innspill til EU-kommisjonens høring om NGT1 og NGT2

Tilbakemeldingene til EU-kommisjonens høring om informasjonskrav for verifikasjon av NGT1-status og søknadsprosedyrer for NGT2-planter er i stor grad gitt av planteforedlingssektoren, næringsorganisasjoner og andre aktører med direkte tilknytning til utvikling av- og handel med såvare og planter. Mange av innspillene etterlyser forutsigbare og forholdsmessige krav til dokumentasjon og verifikasjon, slik at regelverket kan anvendes på en ensartet og praktisk gjennomførbar måte.

Samtidig viser høringsinnspillene at det fortsatt pågår faglige diskusjoner om hvordan kriteriene for NGT1-status skal forstås, dokumenteres og verifiseres i praksis. Høringen synliggjør at mange forhold rundt både NGT1-verifikasjonsprosessen og NGT2-godkjenningsprosedyren er uavklart. Dette er forhold som skal tydeliggjøres i det videre arbeidet med regelverksutvikling.

LES DE 301 HØRINGSINNSPILLENE HER

Av 301 innspill, er to av disse fra norske aktører: NIBIO og GMO-nettverket.

NIBIO gir i sitt høringsinnspill faglige forslag til hvordan verifikasjonsordningen for NGT1-planter kan utformes. Instituttet argumeneterer for forholdmessige informasjonskrav og vektlegger blant annet at verifikasjonen bør fokusere på de genetiske endringene på det aktuelle målstedene i genomet, fremfor krav om helgenomsekvensering.

LES NIBIO SITT INNSPILL TIL EU-KOMMISJONEN HER

GMO-nettverket reiser i vårt høringsinnspill flere spørsmål knytta til forutsetningene  for NGT1-kategorien og den praktiske gjennomføringen av verifikasjonsordningen. Nettverket peker på en rekke forhold vi mener bør avklares tydelig for å sikre en robust og etterprøvbar verifikasjonsprosess, blant annet spørsmål knytta til åpenhet, sporbarhet, patentrettigheter og hvordan antakelsen om ekvivalens mellom NGT1-planter og planter som kunne ha fremkommet ved konvensjonell foredling eller naturlige prosesser, skal dokumenteres og etterprøves i praksis.

LES GMO-NETTVERKET SITT INNSPILL TIL EU-KOMMISJONEN HER

 

Sak 3: Hvordan skal NGT-regelverket fungere i praksis?

22. oktober inviterer den EU-finansierte forskningsplattformen DARWIN, som koordineres av norske Norce, til en europeisk policy-workshop om gjennomføringen av EUs nye NGT-regelverk. Temaer er blant annet sporbarhet, deteksjonsmetoder og behovene til kontrollmyndigheter og aktører i mat- og landbrukskjeden.

Workshop’en samler myndigheter, forskningsmiljøer, laboratorier og andre interessenter for å diskutere faglige og regulatoriske spørsmål som aktualiseres når NGT-forordningen skal iverksettes.

LES MER OG MELD DIN INTERESSE FOR DARWIN-WORKSHOP HER

Sak 4: FSC opprettholder GMO-definisjonen for trær utviklet med nye genomteknikker

Forest Stewardship Council (FSC), som står bak en av verdens mest brukte sertifiseringsordninger for skogbruk, har publisert en ny tolkningsstudie som slår fast at organisasjonens GMO-definisjon omfatter alle trær utviklet med nye genomteknikker. GMO-trær kan ikke inngå i FSC-sertifisert skogbruk.

Avklaringen er interessant og relevant i lys av EUs nye NGT-forordning, hvor NGT1-kategorien i prinsippet kan anvendes på alle skogplanter. Mens EU vil behandle NGT1-trær tilsvarende som konvensjonelt foredlede trær, vil FSC fortsatt legge til grunn en GMO-regulering av slike trær.

FSC er en sertifiseringsordning med betydelig utbredelse i Europa. Også i Norge benyttes FSC-sertifisering av aktører i skog- og trenæringen, og ifølge FSC var ca 10 % av det norske skogarealet FSC-sertifisert i 2023.

LES MER OM FSC SIN GMO-AVKLARING

Sak 5: CRISPR for tårefri løk

Forskere i Japan har brukt CRISPR-teknologi til å redusere produksjonen av stoffet som får øynene til å renne når løk kuttes. Ved å slå ut genet for enzymet lachrymatory factor synthase (LFS) oppnådde forskerne betydelig lavere nivåer av de tårefremkallende forbindelsene i både blader og løk. Studien omtales av den internasjonale bioteknologiorganisasjonen ISAAA i deres september-nyhetsbrev, og beskrives som det første eksemplet på genredigering av en egenskap som er spesifikk for løk.

Forskerne  understreker samtidig at teknologien fortsatt er på forskningsstadiet. De genredigerte løkplantene viste vekstforstyrrelser etter vevskulturbehandling og produserte ikke frø, noe som må løses før teknologien eventuelt kan brukes i  kommersiell løkforedling.

LES MER HOS ISAAA’S CROP BIOTECH UPDATE

 

Sak 6: Genteknologi på agendaen under naturtoppmøtet

I forbindelse med naturtoppmøte COP17 under Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), møtes partene til Cartagena-protokollen om biosikkerhet for å diskutere oppfølgingen av de internasjonale forpliktelsene knyttet til levende genmodifiserte organismer (Living Modified Organism, LMO). Møtet holdes i Jerevan, Armenia, 19. – 30. oktober.

Flere av saksdokumentene til partsmøtet under Cartagena-protokollen omtaler nasjonal regulering av nye utviklinger innen moderne genteknologi, herunder nye genomteknikker.

Samtidig som flere land og regioner endrer sine GMO-regelverk, pågår det internasjonale samarbeidet om biosikkerhet under Cartagena-protokollen. Spørsmål om etterlevelse av protokollen og forvaltning av genmodifiserte organismer, er temaer som står sentralt i de multilaterale prosessene.

SE AGENDA OG SAKSDOKUMENTER FOR PARTSMØTE UNDER CARTAGENA-PROTOKOLLEN