Stortinget har med stort flertall vedtatt endringer av genteknologiloven. Loven skal tre i kraft 1. oktober.
Endringene legger bedre til rette for forskning og innovasjon, men viderefører bærebjelkene i det norske lovverket. Det betyr krav om en uavhengig risikovurdering av alle GMO-er før de kan settes ut i naturen. Det betyr også at alle GMO-er skal spores og merkes slik at produsenter og forbrukere beholder valgfriheten
I dette notatet kan du lese om endringene som er vedtatt av Stortinget GMO-nettverket_Endringer i genteknologiloven_GMO-notat 10-25_250623. Vi har også laget en rekke NOU-notater som ligger tematisk under informasjon.
Kake og feiring
Det var god stemning da medlemmene i GMO-nettverket feiret med kake sist uke. Nettverket ba allerede i 2017 om at det skulle settes ned et offentlig utvalg for å bygge kunnskap om de nye metodene innen genmodifisering, samt vurdere behovet for endringer i regelverk. Det offentlige utvalget ble oppnevnt i 2020 og leverte sin innstilling i juni 2023 (NOU2023:18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid).Du kan lese regjeringens forslag og vedtaket i Stortinget her
Prosessen i EU
Parallelt med debatten i Norge foregår det en prosess i EU om såkalte NGT-planter. 
Dersom EU endrer sitt GMO-regelverk vil Norge måtte tilpasse seg. Men foreløpig er det uvisst både hva EU vil vedta og når det vil skje. GMO-nettverket krever i likhet med EU-parlamentet at også NGT-planter må spores og merkes.
Dersom EU endrer sitt GMO-regelverk vil Norge måtte tilpasse seg. Men foreløpig er det uvisst både hva EU vil vedta og når det vil skje. GMO-nettverket krever i likhet med EU-parlamentet at også NGT-planter må spores og merkes.
